Leah Renée ♡ With struggle comes strength! -

Vil leve, bare ikke dette livet..

  • 25.03.2017 kl. 14:16 i Sykdom

Nå er det lenge siden jeg har vært innom bloggen, ser siste innlegget var da jeg kom ut fra sykehuset som føles som en evighet siden.. Jeg har åpnet nettleseren, gått inn på blogsoft og gjort meg klar til å lage et innlegg, men hva skal jeg skrive om? Mer sykdom? Mer klaging? Hvor lite jeg faktisk har gjort den dagen? Alt er både kjedelig for meg å skrive og for dere å lese.. 

For sannheten er at jeg har lagt i sengen min dag inn og dag ut siden jul, har såvidt stått opp for å spise å gå på do og jeg byttet seng en uke da jeg var innlagt på sykehus. Jeg har sett alle syv sesongene av Gilmore girls, bare det bør jo avsløre hvor jævli dystert livet mitt har vært, haha! Jeg har sett dårlige filmer, jeg har sett flere sesonger av dårlige serier før jeg har innsett at de var skikkelig dritt! Jeg har bare lagt hjemme å syns synd på meg selv, rett og slett! Jeg gikk ned 10 kilo, jeg bodde i pysjen eller koseklær, jeg syns selv at jeg så helt jævlig ut og jeg grøsset hver gang jeg gikk forbi speilet. Jeg følte jeg hadde mistet alt, jeg var bare en sykdom.. Jeg hadde ingen fritidsaktiviteter å gå til og jeg orket ikke tanken på å gjøre yoga, hvordan kan noe som er så avslappende være så slitsomt å bare tenke på?? Jeg var virkelig deprimert. Jeg var så langt nede i driten at jeg en dag bare knakk fullstendig sammen i armene til mamma og sa jeg ikke ville leve mer, ordene bare sklei ut av munnen som om det var hva jeg ville ha til middag.. Jeg gråt til jeg ikke hadde mer pust igjen, fikk tatt igjen pusten også gråt jeg enda mer. Og jeg mente det hundre prosent, jeg ville ikke leve mer! Men jeg ville heller ikke dø... Jeg ville bare ikke leve DETTE livet!


Mamma sa at jeg fikk lov til å ligge i sengen noen dager til, men så var det nok! Så da gjorde jeg det... Lå der i noen dager å tenkte, så på mer søppel, tenkte litt mer. Også var det som en bryter slo seg på. Jeg kom på en beskjed jeg fikk på sykehuset og da begynte jeg å tenke at hvis noe skulle skje så kom jeg til å bli forbanna for at jeg har kastet bort så mye tid på å være deprimert, sur, trist og syk. Så istedenfor å ligge i sengen å syns at det er vanskelig å stå opp, så lå jeg i sengen å tenkte hvilken sanger jeg likte. Så jeg tok på meg headsettet, fyrte på de kuleste sangene jeg visste om, også bare danset jeg i undertøyet. Noen dager var det bare litt, andre dager endte det i at jeg desperat ville ha med meg noen på byen senere på kvelden fordi jeg ville bare fortsette å danse hele dagen. Jeg begynte å kjenne på glede igjen for første gang på lenge, jeg har jo så klart vært glad, men det er forskjell på å være glad og det å kjenne lykken spre seg i hele kroppen! Jeg sa plutselig spontant ja til å være med på CrossFit!! I det jeg skrev ja så lurte jeg på om jeg hadde blitt fullstendig gal. Jeg stakk å løp en 5 km alene i regnet helt ut av det blå selvom angsten var høy for å få anfall i høy hastighet. Jeg har ledd til magemusklene har gjort vondt. Jeg har vært ute til langt på natt. Jeg har endelig begynt med Yoga igjen og det kjennes så utrolig godt♥ Jeg sier ja til fler ting uten å komme med en MILLIARD unnskyldninger, jeg handler også tenker jeg etterpå. Og det er den Leah jeg egentlig er, hun litt smågale som er med på alt! 

Mitt problem er at jeg ikke vet når jeg er deprimert før jeg har kommet ut av det!  Først da kan jeg se tilbake og egentlig se at tristheten og håpløsheten begynte ikke ved en konkret hendelse slik jeg har trodd. Men mye mye før, den hendelsen gjorde det bare enda verre! Jeg kan se tilbake nå å se at jeg har egentlig vært deprimert helt siden september/oktober jeg! Men så har det bare blitt gradvis verre og verre. Jeg lager unnskyldninger inni hodet mitt til hvorfor jeg ikke spiser, hvorfor jeg ikke orker ting, hvorfor jeg er så sur, hvorfor jeg sover så mye og ser ikke tegnene som ligger der rett foran ansiktet mitt!! Også ligger jeg hjemme å føler at jeg ikke har noen å være med, ingen som bryr seg... Men saken er jo den at det er JEG som skyver alle bort fra meg når jeg er deprimert, det er JEG som ikke vil være med på noe, det er JEG som ikke sier det til noen. Mye fordi jeg ikke selv vet at jeg har det så fælt inni meg som jeg har det, men også fordi jeg ikke vil at folk skal syns synd i meg. Samme dagen som jeg knakk sammen og sa jeg ikke ville leve mer, sendte jeg en sms til min beste venninne og bare fortalte henne alt! Jeg har alltid sagt at hun er det jeg forteller ALT til, men det er bullshit!! Jeg forteller ikke hun de innerste mørkeste problemene mine, fordi jeg vil ikke at hun skal se på meg på noen annen måte! Men den dagen gjorde jeg det, og det var veldig veldig godt! Det var som om 1000 tonn ble løftet fra skuldrene mine og det var ikke bare jeg som bar på den smerten. Misforstå meg rett, jeg vil ikke at andre skal ha vondt på mine vegne, men det er godt å ikke være aleine om de tunge tingene..
 
Og det er sikkert mange av dere som tenker at jeg burde gå på antidepressiver siden jeg har tilbakevendende depresjoner. Men det kommer aldri til å skje! Fordi man blir ikke frisk! Jeg har vært deprimert mange ganger i løpet av disse 6 årene, jeg har også hatt EKSTREM angst! Har blitt tilbudt på mye medisiner at jeg hadde slitt med å fylle hånden når det var tid for foring.. Men det kommer aldri til å skje, og takk faen for at jeg er sta og ikke har blitt kvitt den derre "skal-klare-selv". Jeg tar så mye medisiner daglig pga epilepsien og jeg tråkker sikkert sinnssykt mange på tærne her nå. Men jeg vil ikke ta en midlertidlig løsning, noe som demper smerten, men selve smerten vil alltid ligge der bak. Jeg ser på angstdempende og antidepressiva som en paracet eller en ibux. Du har vondt - du tar en smertestillende for det, men du vil jo fremdeles ha vondt under den smertestillende effekten. Og bare spør alle som er rundt meg hvor irriterende jeg er når det kommer til smertestillende, for jeg tar ikke det heller skjønner du! Jeg skal prøve ALT annet før jeg tyr til piller, jeg sitter med alle mulige ting på hodet hvis jeg har hodepine, jeg har alle mulige merkelige ting på magen når menssmertene kommer. Vrir meg i smerte, men skal jeg ha smertestillende? Nei for jeg skal jo klare selv!! Og når det kommer til angstdempende og antidepressiva så kjenner jeg at jeg trenger å jobbe med hvorfor det er som det er, hvorfor får jeg angst i visse settinger? Hadde jeg bare kastet i meg en pille så hadde jeg jo vært avhengig av denne pillen hver gang jeg fikk angst i en slik setting. Eller hver gang mørket kom så ble jeg avhengig av antidepressiva. Jeg vil jobbe med hvorfor, istedenfor å bare dempe det! Og det er ikke enkelt, men jeg har ikke tatovert «WITH STRUGGLE COMES STRENGTH» på gøy akkurat, for motstand gjør deg sterkere. Det er ikke akkurat solskinn og vakkert vær hver dag, men det er ihvertall ikke konstant torden og storm lengre! 

- God helg!♥


Små hverdagsgleder

  • 01.02.2017 kl. 15:00 i Sykdom

Først av alt vil jeg bare starte dette innlegget med å si WOW! Jeg er rett og slett helt overveldet over responsen på det forrige innlegget! Fremmede mennesker har tatt kontakt med meg på facebook. Mennesker som har epilepsi, men også foreldre, kjærester, barn og venner til folk med epilepsi. De har tatt kontakt og sagt takk for at jeg klarer å sette ord på dette. Slik at de kan sette seg inn i hvordan deres nærmeste faktisk har det. Eller takk for at jeg klarer å være tøff nok til å sette ord på det de ikke tørr. Og det er jo det jeg er ute etter med mine blogginnlegg. Jeg er ikke ute etter medlidenhet. Jeg vil ikke at folk skal syns synd i meg. Men jeg vil at mennesker som er i samme situasjon skal vite at de ikke er alene og jeg vil at de som er på utsiden skal forstå. Så igjen, tusen tusen takk til dere alle! Innlegget er blitt delt nesten 200 ganger og lest av over 2000 mennesker, det varmer langt inn i hjerteroten♥

Det er nå gått to dager siden jeg kom hjem etter å ha lagt på sykehus i en uke. Og selvom jeg har hatt masse masse følelser, følelser jeg kanskje burde fått ut. Så hadde jeg ikke lyst å blogge noe særlig når jeg var innlagt. Noen av dagene tok jeg faktisk mobilen på flymodus i noen timer og bare satt å så på søppel på pcen. For noen ganger var det for mange inntrykk. Jeg gråt fordi jeg ble rørt av alle de gode ordene. Jeg gråt fordi jeg var sliten. Jeg gråt fordi jeg ikke fikk sove. Jeg burde kanskje blogget for å få ut mye av det som bare lå å boblet i meg. Men ting var så usikkert, legene var usikker, jeg var usikker. Og jeg visste ikke når jeg fikk komme hjem, jeg visste ikke hva testene viste. Eller jeg forstod ikke hva testene viste. Og hjernen min fungerte ofte ikke til noe spesielt annet enn Netflix. Siljebestiss kom på besøk til meg den ene kvelden og jeg trengte hjelp til å spille et spill jeg kan utenatt. Noen dager var jeg helt zombie.. 

Og man får blandede følelser over ting som skjer på sykehus.. Jeg er så vant til at hver natt sier jeg til meg selv "i natt skal jeg sove godt, ingen anfall". Og plutselig må man sitte å håpe på anfall. Man må håpe på at man får anfall slik at det blir registret, man legger seg og må bytte fokus "gi meg i det minste ETT anfall!!" Og det fikk jeg, ikke bare ett.. Jeg serverte de anfall på et sølvfat i løpet av disse to døgnene jeg trengte det. Også kommer den knusende beskjeden, beskjeden som sier at de ikke finner noe. De har sett gjennom videoen og de ser tydelig at jeg har anfall. Men de ser ingenting på EEG'en.... Det er ikke jeg ofte jeg ønsker at legetester er negative, men i det siste har jeg virkelig håpet på at noen skal komme med en negativ melding. Si at noe er galt, slik at man i det minste vet hvorfor man er som man er. Men jeg har ingen vitaminmangler, jeg har ingen feil på hjernen, ingen arr, og de ser ingen aktivitet i hjernen min. Alt er perfekt som legen min så fint sa. Perfekt på papirene, men absolutt ikke perfekt i virkeligheten, i virkeligheten er ingenting perfekt.. 

Hvis noen har lagt på sykehus over lengre tid før så vet de at det er ikke så mye som skjer i helgene... Absolutt ingenting! Så da ble det enda mer søppeltv. Herregud så mye flaut jeg har sett på. Det finnes et HAV av gode serier og filmer, men neida. Leah valgte meningsløst tull. Jeg skulle ønske jeg hadde strikketøy med meg, da kunne jeg i det minste gjort noe produktivt mens jeg så på dette tullet.. Dette bildet oppsummerer vel følelsen av en uke på sykehus.. En uke senere er verken meg eller legene blitt spesielt mye klokere på sykdommen min. Så vi er fortsatt tilbake til der vi egentlig alltid har vært, en prøvekanin til man finner den riktige coctailen av medisiner Men jeg har reist hjem med en ny medisin i bagasjen som egentlig ser ut til at den funker bra. Jeg håper at denne ganger er det rett miks! Jeg er forresten på 5 anfalsfrie natten, kan ikke huske sist jeg har vært så lenge uten anfall. WOOHOOOOOO!!!

Og det skal ikke så mye til for å bli glad etter en uke på sykehus. Det å komme hjem til et hus som ikke luktet antibac og gammel promp var magisk! Og så sinnsykt deilig å sove uten alt det bråker utenfor døren. Sove så lenge man vil uten at noen skal bestemme at du må spise frokost. Sove i sitt eget sengetøy som er mykt og lukter godt. Spise hva man vil, når man vil. Og sist men ikke minst ta på seg egne klær og dusje med egne produkter. Det er ekte hverdagsgleder det!!♥ 


Når datamaskinen har sluttet å virke...

  • 24.01.2017 kl. 23:10 i Sykdom

Har man knekt en for eller en arm så kommer man på legevakten, man får røntgen, man får gips, er det et alvorlig brudd så får man operasjon og fysioterapi. For en fot eller en arm trenger man jo! Man trenger bein til å gå med, kjøre bil, trene, ja rett og slett for å stå oppreist. En arm trenger man til det meste, for å spise, kjøre bil, skrive, etter man har vært på do og har man barn så trenger man i alle fall to hender, helst tre! Men hjernen da? Lærer man ikke ganske tidlig at hjernen styrer hele kroppen? At hjernen er kroppens datamaskin. Funker ikke den, så funker man ikke som menneske. Og tro meg, de ordene der er like sanne som første gangen jeg hørte de på barneskolen. 

Jeg har ikke jobbet på over 6 år fordi jeg har vært syk. Så og si hele tyveårene mine har vært preget av sykdom. Årene har vært preget av angst, depresjoner og anfall. Men også ikke bare medisinsk. Den har vært preget av tårer, masse masse tårer, følelsen av håpløshet, følelsen av å være en byrde, følelsen av å rett og slett være helt ubrukelig som menneske. Og følelsen av å være ødelagt. Ødelagt som en datamaskin som har sluttet å virke. Ingen gidder å bruke en ødelagt, treig, gammel datamaskin... Jeg har prøvd å fikse denne ødelagte datamaskinen, jeg har skrudd den fra hverandre, jeg har tømt innholdet, byttet ut deler, men likevel funker ikke denne slitne datamaskinen som den skal..

Jeg har latt sykdommen min styre meg, jeg har unngått ting fordi jeg tenker hele tiden worst case scenario. Jeg kan ikke fly da og da på døgnet, for da vil det kanskje resultere i et anfall på flyet. Jeg kan ikke sove aleine fordi det vil resultere i skader. Jeg vil så mye, men jeg tørr så lite... For noen år siden var det faktisk så gale at alt jeg hadde gjort den dagen jeg fikk anfall eliminerte jeg, og gjorde aldri igjen.. Noe så dumt som å spise kebab! Jeg spiste kebab og den dagen fikk jeg anfall, så det tok meg i alle fall ett år før jeg turde å spise kebab igjen. Så mye har jeg faktisk latt denne sykdommen styre meg, mitt og de rundt meg sitt liv. Men det har blitt bedre og bedre med årene og nå har jeg begynt å utfordre meg selv, pushe meg der jeg egentlig vil gi opp. Noen husker kanskje at jeg løp trolljegerprøven etter en natt med to anfall? Noen ganger funker det å pushe seg selv, noen ganger går det bare ikke.. 

Jeg bestemte meg for at jeg skulle løpe halvmaraton i år, jeg skulle virkelig utfordre meg selv på noe jeg egentlig ikke liker så godt. Men jeg har ikke løpt en meter i år fordi jeg løper maraton hver natt. Jeg skulle ta klatrekortet i helgen, jeg klarte det fint på lørdagen, men på søndag måtte jeg gi opp. Fordi jeg løp 4 maraton den natten. Og jeg ble lei meg, jeg ble irritert og jeg ble sint, skikkelig skikkelig sint fordi jeg nok en gang måtte gi opp noe jeg hadde lyst til. Fordi datamaskinen er gåen.. Den jævla datamaskinen som føkker opp alt!! 



Ca siden oktober har jeg hatt anfall 5-7 ganger i uken. Og jeg har blitt mer og mer asosial, vil ikke være med noen. Men samtidig så føler jeg meg så uendelig ensom, selvom det er jeg som unngår å bli med på ting. Selvom det jeg jeg som selv har tatt valget om å ikke være med noen. Kanskje jeg føler at ingen forstår? Jeg vet ikke.. Jeg måtte slutte på skolen, som var et stort nederlag for meg. Og jeg har følt meg helt tom på tanken, null energi. Jeg våkner om morgenen og vil egentlig bare snu meg og sove noen netter til. Og de to siste månedene har jeg hatt anfall hver eneste natt. Hver eneste natt så våkner jeg opp flere ganger om natten med gangsperr, vondt overalt og såå trøtt!! Og når jeg er trøtt så klarer jeg ikke spise, og lite mat i magen utløser også anfall. Så jeg har en evig runddans hvor jeg er trøtt, trist, sulten, sliten og lei. Jeg har falt sammen i en ball av snørr og tårer så mange ganger, fordi jeg syns det er så urettferdig at livet skal være sånn her. Og jeg har liksom hele tiden puttet på et falsk smil og latet som om jeg mestrer denne sykdommen så bra. Men sannheten er at jeg føler meg så nedfor, så ubrukelig, så skuffet, så aleine og føler egentlig at jeg har blitt sviktet...

Og grunnen til at jeg begynte innlegget med snakk om knekte armer og bein er fordi man får hjelp med en gang når man har skadet en av disse delene. Fordi man har jo vondt! Men når kroppens datamaskin ikke fungerer, da blir man en prøvekanin. Man går til legen, får medisiner også får man beskjed om å se det an. Funker det ikke så må man opp i en høyere dose. Så må man mase og klage på legen for å få hjelp til noe annet. Og slik har det vært for meg i 3,5år. Så på søndag ble det virkelig nok!! Fordi jeg har det vondt jeg og! Selvom det ikke er et beinbrudd, så føler jeg meg helt knekt på innsiden, skikkelig vondt! Og etter det fjerde anfallet på søndag lå jeg bare i sengen å hylgråt, jeg hadde vondt fra tærne til hårspissen. Og jeg tenkte at nok er nok. Jeg lå i mørket, puten var klissvåt av tårer, 6 kilo tynnere enn hva jeg var for en måned siden, sulten og sint. Så jeg ringte til Haukeland og fortalte hvordan ståa var. Og at de i det hele tatt hørte hva jeg sa gjennom hulkingen er et under, men jeg ble omsider innlagt! Og nå har jeg vært på Haukeland siden søndag. Selvom det var motsatt rekkefølge, at det var JEG som måtte legge meg selv inn og ikke legen som var bekymret på mine vegne. Så føler jeg meg litt mer ivaretatt og litt mer hørt.

Men jeg er fortsatt knekt...


Ebay finds - Yoga tilbehør

  • 21.12.2016 kl. 01:04 i Ebay


//inneholder adlinks


Det er jo ingen hemmelighet at jeg liker å drive med yoga. Og for å klare noen stillinger så trenger man av og til noen hjelpemidler. Og det kan ofte være dyrt! Så jeg har kjøpt det jeg trenger på Ebay. Matten er kjøpt på Intersport, men de har helt sikkert mange fine på Ebay også! Det jeg har kjøpt er yogablokkeryoga-strap og en god gammaldags gymbag med en fet quote på!

Yogablokkene bruker man for å bygge opp i forskjellige yogastillinger. Man er ikke alltid så myk når man er nybegynner, så da klarer man ikke alltid å sitte lenge i de enkleste posisjonene. Eller man trenger litt bedre støtte for å klare å gjøre stillingene ordentlige. Så da er disse blokkene helt supre! De kjøper du her!

Stroppen er en praktisk reim som hjelper deg med å utføre avanserte bevegelser og opprettholde utfordrende posisjoner! Man skal ikke presse seg selv til det gjør vondt, men noen ganger trenger man et lite dytt i baken og da gjør reimen jobben! Kjøp den her!

Og gymbaggen er jo bare dritkul! Den har akkurat plass til en tights, drikkeflaske, litt snacks og ja andre ting man måtte trenge når man skal på yoga. Eller om man bare vil bruke den til vanlig som en sekk med en kul quote på. Selgeren har også andre quotes. Kjøp den her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Også må jeg vise dere et fantastisk bilde! Det som skjedde var at jeg var så lei av at det tok så lang tid før kameraet tok bildet at jeg plasserte yogablokkene på hodet og akkurat i det det første bildet ble knipset, så falt blokkene ned og jeg lagde tydeligvis dette trynet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tightsen har jeg ikke kjøpt på Ebay, men på Stronger.no Den heter Midsummer og er super digg på, løp og kjøp!


Bestem hvordan bloggen blir fremover!

 Jeg kommer aldri til å bli noe toppblogger, men jeg elsker å blogge. Og jeg gjør det ikke for deres del, men for min egen. Men det betyr ikke at dere ikke kan være med å bestemme hva dere vil lese mer av! Det er snart et nytt år, og et nytt år betyr forandringer. Det kommer til å skje noen forandringer fremover, men jeg vil også at dere som lesere kan få lov å komme med innspill. 
 
Det er mulig å klikke på flere svaralternativer og trykker du other så kan du selv skrive hva du ønsker mer av! (be)STEM da vel!♥
 
Hva vil du lese mer om på bloggen?
Yoga
Hverdagslige ting
Ebay finds
Mat og oppskrifter
Sterke meninger
Tips og triks
Videoblogg
Other
Please Specify:
 
 
 
 
 
 

Ta pusten tilbake

  • 13.12.2016 kl. 22:54 i YOGA
Mange lurte kanskje på i går hva jeg mente da jeg skrev at jeg puster. For alle puster jo, det er jo noe man må gjøre for å holde seg i live. Det er noe man gjør på automatikk uten å tenke seg om, så hvorfor skal det liksom hjelpe? Men ta å se denne flotte videoen, med alle disse nydelige menneskene (inkludert meg selv) og ta innover deg det fantastiske budskapet til Kine og Just breathe 
 
 

Bor du i Bergen så anbefaler jeg deg på det aller sterkeste å ta deg en time hos Kine. Unn deg selv én time hvor du kun tenker på deg selv, din kropp, ditt sinn, ditt hjerte og din pust! Du kommer absolutt ikke til å angre, I promise!♥


Den alternative siden av meg

  • 12.12.2016 kl. 13:06 i Sykdom

Noe ikke alle vet er at jeg er vokst opp i et hjem hvor jeg har trekt vakre englekort og samlet på steiner, ikke fordi de var fine men fordi det kjentes godt å holde på de. Mamma har jobbet med tarot kort, noe jeg har prøvd å sette meg inn i, men aldri forstått! Som dere sikkert har forstått til nå så var ikke vårt kanskje helt som "alle andre" sitt hjem. Men så var ikke jeg som alle andre barn heller. Når andre leide «Hvor er Willy»-bøker eller slike enkle barnebøker på biblioteket så lærte jeg meg runer, hieroglyfer og tegnspråk. Dessverre har jeg gjemt alt igjen nå, men husker det var virkelig spennende!! Jeg var fast inventar på Alternativ messen hvert eneste år, jobbet som frivillig gjorde jeg også. Stolt og kry gikk jeg rundt med t skjorten min som var rundt 10 størrelser for stor, haha! Jeg tok også aura foto hvert eneste år, ikke at jeg skjønte så mye, men det var så vakre farger. 

Jeg er døpt, men det er vel kanskje fordi Besten kommer fra en familie hvor alle var prester. Men noe Gudesnakk har det ikke vært mye av i heimen. Mamma har alltid trodd på at vi blir født på ny, og at vi lever flere ganger. Men det blir vel litt i overkant mye å si til et lite barn. Så da var det enklere å si at de ble til stjerner, det er jo  himmelen, så ikke så langt fra den vanlige setningen, at de kommer TIL himmelen. Så da Besten døde kom mamma på skolen og sa til meg at han var blitt en stjerne, jeg ble jo selvfølgelig helt knust! Men når jeg ser tilbake så var det veldig fint å få høre det på den måten. Og jeg husker jeg satt å så på himmelen om kvelden å prøvde å finne ut hvilken stjerne som var min Besten. For jeg visste jo hvilke som var Orions beltet, Karls vognen, lille bjørn og store bjørn (jeg leide jo voksen bøker på biblioteket husker dere..) Men til slutt landet jeg på den som skinte sterkest, det måtte være han!

Men dessverre jo eldre jeg ble, jo mindre klarte jeg å være meg selv og stå for de tingene jeg mente. For de aller fleste syns jo at alt som er alternativt er bare svindel og jeg prøvde mitt beste å stå for det jeg trodde på. Men tilslutt ebbet det mer og mer ut, jeg var fortsatt på alternativmessene, jeg bare fortalte ingen om det. Og da jeg valgte å konfirmere meg i kirken og videre fortsette som konfirmantleder og da kunne jeg i hvert fall ikke snakke så høyt om hva jeg mente. Og jeg begynte å syns at det å høre på Gud og Jesus var spennende, selvom jeg ikke tror på 70% av det som står i Bibelen.. Og vi ble jo bedt for, hvis vi hadde smerter, og er ikke egentlig det nøyaktig det samme som healing? Bare det er Gud som gir deg kraften? Så jeg var kanskje ganske hyklerisk som var i kirken en gang i uken, men ikke trodde på Gud. Men det var en plass å føle seg trygg, en plass å spise sammen med venner. En plass å diskutere, få svar og utfordre de som var troende. En plass å spille spill, biljard og ha det gøy. Soul-X het det og vi dro på reiser til Stavanger for å lære enda mer om Gud, men mest for å sjekke gutter, haha!

Så ble vel både Gud og det alternative helt glemt, helt frem til jeg ble syk. Når jeg var syk så dro mamma meg meg på hypnose, healing, blodtesting, fjernhealing, fikk magneter i ørene, fikk steiner jeg skulle bære i lommen, ting jeg ikke skulle spise, ting jeg skulle spise, ja listen er lang. Men ingenting fungerte! Eller jeg var faktisk anfallsfri i over ett år, etter jeg hadde vært en plass og fått en spesiell form for healing. Men etter et år uten så endte det jo plutselig i sykehusinnleggelse og jeg fikk diagnosen epilepsi. Så da lå jeg jo all min lit til legene og trodde at medisiner skulle funke. Men nå 3,5år senere og jeg går på mer medisiner enn jeg noengang har gjort og jeg har mer anfall enn jeg noengang har hatt. Det sier vel kanskje sitt at legene ikke lenger har min lit. Jeg sitter hjemme uten noen kontakt med legen min fordi han ikke vet hva han skal gjøre med meg, fordi jeg har prøvd såpass mye at jeg må får litt mer hjelp enn hva han kan gi meg. Jeg sitter hjemme med anfall nesten hver eneste natt, her forrige dagen hadde jeg faktisk 6 anfall på et døgn! Og ikke kan man bare kaste bort tablettene heller, for det kan bare gjøre vondt verre! 



Etter å ha blitt skuffet såpass mange ganger når det kommer til medisiner og det alternative så ga jeg opp. Men nå har jeg endelig klart å finne tilbake til den "alternative" meg. Det alternative metoden burde jo egentlig være å stappe kroppen full av gift og tabletter som ikke fungerer. Men alt legemiddel industrien ikke kan tjene penger på, er alternativt! Selvfølgelig så er det ikke alltid tilstrekkelig å drikke te og holde på noen steiner, noen ganger trenger man sterke medisiner og leger. Jeg går fremdeles på medisiner, men vil helst ikke. Fordi de ikke fungerer og jeg dør ikke uten medisinene! Jeg har vært oftere anfallsfri UTEN medisiner enn hva jeg har vært på de. Så nå jobber jeg med å klare å komme ned i kroppen igjen, ikke være så mye i tankene og frykten. Jeg gjør yoga, jeg puster, jeg har kuttet koffein og jeg skal ikke spise etter kl.18 på kvelden. Så da håper vi at disse tingene, og fler skal guide meg inn på veien til å bli frisk igjen! Og jeg gleder meg virkelig til alternativmessen neste år! Nesten så jeg teller dager, hehe.


- Har du noengang prøvd noe alternativt?


UKEN SOM GIKK

♥ Ukens sang 
Denne sangen har egentlig vært ukens sang i flere måneder, den er så nydelig! Jeg hørte den for første gang på yogaen og nå hører jeg den hver dag. Når jeg er på badet, når jeg rydder, når jeg kjører bil, når jeg løper og når jeg gjør yoga. Den er som en potet, kan brukes til alt! Og den heter Riley Pearce - Brave.

 Ukens serie
SKAM!! Herregud hvor skal man begynne? Jeg er 26 år gammel og jeg sitter å sjekker skam.p3.no flere ganger om dagen, get a life girl! Haha! Og dette er den tredje sesongen jeg ser og dette er den sesongen jeg har minst til felles med. Men det er uten tvil den mest spennende sesongen hittil! Even + Isak!! ♥ Etter fredagens episode så sitter jeg å oppdaterer enda oftere enn vanlig. Holy monkey, noen andre som følger med på denne serien?

♥ Ukens mest leste innlegg
Det innlegget som er lest flest ganger denne uken er innlegget jeg skrev om turen til Moss. Hvor vi besøkte familien min og hadde en liten julefeiring. Du kan lese det her.

♥ Ukens innkjøp 
Jeg har ønsket meg dette sååå lenge, så tilslutt måtte jeg bare kjøpe de i julegave til meg selv! Hvor ofte jeg får brukt de er en annen sak. Men nå er de ihvertfall kommet i hus, and I really relly love them! Er du like forelsket som meg, kjøp de på Ebay.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


Håper dere liker denne type innlegg, skrik gjerne ut om det er noe annet dere vil se på neste «uken som gikk»-innlegg.


Julegaveidéer til han

//adlinks

Jeg har jo lagt ut en liste  over ting som jeg ønsker meg. Og noen lurer jo kanskje på hva de kan kjøpe til de mannlige personene i livet sitt. Dette er ikke en ønskeliste, men julegaveidéer til han. Og da jeg laget denne listen så laget jeg den med tanke på min mann. En sporty mann med skjegg, noe som nesten er de fleste menn nå til dags. Hvis du ikke har lest min ønskeliste enda så må du nesten ta deg en titt!
 

Ulvang genser: Jeg har selv 2 av denne genseren. Tror han også har to. Denne er jo en slager, den holder deg varm OG den er dritlekker! Du kan bruke den til turbukse, når på sjøen og til hverdags. Også er det kommet så mange fine fargekombinasjoner, men denne er min favoritt til herre. Kjøp den her.

Trådløse øretelefoner: Ønsker meg disse selv. Fordi jeg vet hvor plagsomt det er med den ledningen som bare henger og dingler. Og hvis man ender opp med å være så heldig å få seg en applewatch til jul så må man jo ha trådløse øretelefoner. Kjøp de her.

Tangle teezer til skjegget: Jeg er ikke så veldig glad i min tangle teezer, den tar ikke de store flokene jeg får. Så jeg endte opp med å donere min bort til mannen, og han bruker den ivrig på skjegget. Så da må jo en som faktisk er laget for skjegg være midt i blinken! Kjøp den her.

2-1 Sjampo & balsam til skjegget: Noen menn tror at det å stelle med hud og hår bare er en jenteting. Men hud er hud og hår er hår enten det er på en jentekropp eller en guttekropp. Det trenger pleie, og ihvertfall litt ekstra nå i vinterkulden. Jeg vet at noen bare bruker vanlig såpe i skjegget, men da blir det jo lett veldig stivt og vanskelig å ha med å gjøre. Men jeg tenker at med en sjampo og balsam som faktisk er til skjegget må være noe en hver skjeggmann burde investere i. Kjøp sjampo og balsam her.

Skjegg olje: Samme merket som sjampo og balsam, nemlig bull dog. Jeg syns faktisk at dette merket er så godt at jeg bruker noen av produktene selv innimellom. Selvfølgelig ikke det som har med skjegg å gjøre, men ansiksstkrubben er veldig god! Og mens vi snakket om skjegg som er vanskelig å håndtere, så er skjegg olje en fin ting. Akkurat som vi jenter bruker hårolje for å få håret til å ligge litt mer der vi vil og gi det masse fuktighet! No more frizzy beard, kjøp skjegg oljen her.

Nike apple watch: Mannen løper. Han løper triathlon, maraton, i nabolaget eller på tredemøllen. Hvis jeg bare hadde hatt 5% av den løpegleden som han har så hadde jeg vært storfornøyd! Og jeg tenker at den nye nike apple klokken må ligge høyt oppe på listen til mange aktive menn i år. Du kan løpe med den, du kan svømme med den og du kan bruke den til hverdags. Den har innebygget GPS, så kjøper du deg trådløse øretelefoner så kan du bare legge mobilen igjen hjemme når du stikker på løpetur. Kjøp den her.

Armani parfyme: Gud så jeg elsker denne lukten, den er nesten farlig god! Jeg har den selv til dame, men den til mann må være den beste lukten til en mann. Kjøp den til din kjære her.


Helgetur til Paps

Vi tok oss en helgetur til Moss. Siden det har vært helt krise over fjellene og det ryker nesten to dager til kjøring, så valgte vi å fly denne gangen. Kom sent på torsdagen og reiste hjem mandag ettermiddag. Har hatt det kjempe gøy med mimespill, latter, ekstreme mengder med god mat og mimring. Også har det vært masse kosing med den nye valpen deres Luna.

Jeg har laget meg en liten regel og jeg bryter den svært skjeldent! Det er at jeg spiser ikke pinnekjøtt før på julaften og jeg spiser INGENTING som har med jul å gjøre før 1.desember. Ikke pepperkaker, ikke julebrus, ingenting. Og ikke pynter jeg til jul før det er blitt desember, syns advent skal få komme først! Men i år har jeg brutt alle regler med meg selv. Jeg har spist pinnekjøtt to ganger i år, jeg har spist ribbe, jeg har spist pepperkaker, drukket julebrus og jeg har vært med å pynte til jul hos pappa. Men når man ikke får feire jul sammen så er det koselig å få laget seg en liten minijul med pinnekjøtt, julebrus, pepperkaker, julepynt, ja alt unntatt gaver og pynting av juletre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og på søndag var det jo 1.advent og vi dro inn til sentrum for å se på nissetoget og tenning av julegranen. Da kjente jeg virkelig på julefølelsen. Det var iskaldt. Vi stod der i like luer, vottene var på, nesene kalde og vi så på barna som gikk rundt juletreet og koret som sang julesanger. Litt snø på bakken var det eneste som manglet. Og storelillesøss såklart, hun var veldig savnet! Men vi facetimet mange ganger og koseligst var det da jeg fikk være med på å tenne det første adventslyset mens hun så på helt fra London♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Hva gjorde du på i helgen?


UKEN SOM GIKK

 Ukens høydepunkt
Det må vel være at vi dro på julebesøk til familien min i Moss i helgen! MASSE god ma har vi spist. Hatt det hyggelig i godt selskap og jaggu fikk vi ikke en minijul sammen med Farmor også! Veldig koselig. Men vi manglet en da, storelillesøs er blitt voksen og flyttet til London. Men fikk facetimet litt da♥ Og jeg fikk æren av å lese det første verset til det første lyset i advent. Det er familiekosen sin det!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

♥ Ukens humør
Herregud så jeg har ledd denne uken! Det forlenger kanskje ikke livet, men det gjør virkelig godt i sjelen!

♥ Ukens sang 
ÅÅårh! Denne sangen er sååå fin! Jeg liker å bevege meg til den om morgenen, putter den inn i yogarutinen min. Du har kanskje hørt den fra den nydelige filmen Et helt halvt år? Nydelig er den iallefall!


 Ukens serie
Ukens serie....... hmmm. Hvordan skal man kunne velge mellom alle disse gode seriene? Nei det må vel være frikjent det da! Herregud jeg sitter å roper til TVskjermen høyt hvem som er morderen. Og alle disse ville teoriene jeg har oppi hodet. Og mannen bare ser skikkelig dumt på meg, men for meg er dette ramme alvor! hahahah.. Morder eller ei, Aksel Nilsen er HOT!

♥ Ukens mest leste innlegg
Har ikke blogget så mye denne uken, men det som er lest flest ganger er innlegget hvor jeg delte mine julegave og bursdagsønsker. Du kan lese det HER. Kanskje du selv finner noe du har lyst på eller noe du vil kjøpe til en venninne/søster/kjæreste/datter.

♥ Ukens tips
Mobilen har man som regel i nærheten uansett hvor man er. Og det er et spill jeg hadde glemt, men i helgen ble det ivrig brukt. Og herre så vi har ledd!! Når syv stykker slenger seg rundt på gulvet og mimer så blir det humor av det! Så hvis du ikke har spillet, last det ned! Hvis du har spillet, men har glemt det bort slik som meg. Det er like morsomt som det var for 3 år siden!! 



- Hva er dine høydepunkt ved uken som var?


Find someone who shares your passion

And do it together!♥


ØNSKELISTE JUL & BURSDAG

//adlinks

Nå er det jammen ikke lenge til jul , HJELP! Har fått etterspurt en ønskeliste lenge, så hvorfor ikke dele den her? Jeg er født 7 dager utpå året, så min ønskeliste gjelder ikke bare for jul, men også bursdagen min. Og kanskje gir det deg noen tips til hva du ønsker deg, eller hva du kan kjøpe til din kjære/søster/datter etc. Jeg ser at ønskelistene mine har gått ifra sminke, kjoler og høye hæler til mest aktive ting. Og det er en god utvikling, og det liker jeg!


Nike applewatch: Jeg har en nikeklokke, men jeg syns den er altfor stor for mine små håndledd. Og jeg savner å kunne gå ifra mobilen når jeg er ute å løper. Spesielt når det regner (som det veldig ofte gjør her i byen vår) Så jeg ønsker meg virkelig denne! Den er liten, lett og den kan brukes som en sportsklokke, men også som en "vanlig" nike klokke, den er også så vanntett at du kan svømme med den. Høres helt perfekt ut for en Bergenser! Kan kjøpes her.

Kari Traa Ullundertøy: For en frysepinn kan man rett og slett ikke få for mye ullundertøy! Også er det jo så nydelig, grått med et hint av rosa, begge favorittfargene mine♥ Overdel kan kjøpes her og underdel her.

Fudge sjampo og balsam: Dette er favoritten og jeg elsker at man kan kjøpe en stor balsam og en liten sjampo om man vil. Jeg bruker jo alltid 2-3 balsamflasker før jeg har klart å bruke opp en sjampo. Stor balsam her og sjampo her.

Twentyfour nikkers: Jeg har kjøpt en anorakk som jeg virkelig har falt helt for og bruker hver eneste dag. Selvom den var mest ment til når vi skal gå på ski, men sånn er det! Så ønsker jeg meg matchende nikkers i marine blå, kan kjøpes her.

Gavekort: Gavekort er kanskje noe av det kjedeligste og mest upersonlige man kan få. Men jeg ønsker meg gavekort fra interiørbutikker. Så vi kan pimpe opp heimen littegranne på nyåret. Og når jeg sier interiør kan det være alt fra Nille, Europris til Riviera Maison og home & cottage. 

Trådløse øretelefoner: Det er vel kanskje ingenting som er mer irriterende når man løper enn den jækla snoren som driver å dingler og henger seg opp i ting. Og du bryr deg mer om å fikse øretelefonene enn å faktisk løpe. Og etter mye etterforskning så har jeg falt på at disse er ganske gode! (kom gjerne med innspill om du har de og syns noe annet) De kan kjøpes her.

STRONGER tights: Noen samler på frimerker, jeg samler på tightser. Jeg ELSKER tightser! Og nå har jeg virkelig falt for Stronger sine tightser, de er gode, ikke gjennomsiktig og virkelig spreke i fargene. Har en i samlingen og vil gjerne ha fler! Kan kjøpes her.

Duftlys: Jeg er virkelig glad i lys, spesielt de som lukter godt. Liker egentlig alt som lukter godt, enten det er en deilig bodylotion, dusjsåpe eller duftlys. Så skulle nesten endret det til "ting som lukter godt" Men jeg syns dette lyset var kult og det kan kjøpes her.

Penger: Penger er ganske kjedelig å ønske seg når man er blitt voksen. Men jeg kjøpte meg slalåmstøvler i fjor, så da må jeg få meg ski i år. Og da ønsker jeg meg penger! Og hvis du lurer på hvilke ski jeg har lyst å kjøpe meg, så er det disse. Jeg er ikke noen dreven skikjører og derfor gidder jeg heller ikke bruke tusenvis av kroner på ski. Gleder meg til det kommer nok snø!!!
 


- Hva ønsker du deg til jul?


Har visst en blogg jeg..

//sponset innhold

Har hatt så mange følelsesmessige og innlegg med budskap i det siste at jeg følte meg litt tom for stoff å skrive om. Men jeg er fremdeles her og jeg har noen innlegg planlagt til dere, Stay tuned! 

Men akkurat nå tenkte jeg å bare oppdatere dere litt om hva som har skjedd siden sist. Jeg har jo snakket endel om epilepsi og den lilla måneden. Den er ganske snart over, men for en liten stund siden mottok jeg dette settet fra Run & Relax. Så kult at det var lilla nå som det er lilla måned! Og det er ufattelig behagelig å gå med, tightsen er virkelig blitt en favoritt! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For tiden holder jeg på med julegaver, julekalendeshopping, lage ønskeliste til jul, yoga, litt terapi og en hel del epilepsi. Jeg ser tilbake på tiden hvor jeg hadde 1 kanskje 2 anfall i måneden og jeg var helt knekt! Jeg gråt til legen om at noe måtte skje! Jeg måtte få nye medisiner, jeg måtte få ny utredning, jeg var deprimert og lei livet. Og nå har jeg anfall nesten hver dag. Og har jeg ikke hatt anfall på noen dager så får jeg dobbelt opp dagen etter. Jeg vet ikke hva det er, om jeg er lei, har blitt sterkere eller nesten bare akseptert at det er slik det er.. For reaksjonen min er fremdeles at jeg vil ha nye medisiner, jeg vil ha videre utredning og jeg har begynt i terapi. Men jeg er ikke like redd! jeg har fremdeles laken skrekk og vil ikke sove, men jeg gjør det likevel. Og jeg går å legger meg aleine uten å få panikk. Jeg hadde to anfall i morges, aleine og jeg sov bare videre. Hadde dette vært for noen år siden så hadde jeg blitt helt manisk, angstfull og livredd. Man finner frem styrke og tålmodighet man ikke visste man hadde når man har en slik sykdom som dette. 

Og jeg vet at jeg kommer til å bli anfallsfri, det er bare et spørsmål om tid! I mellomtiden kan jeg blogge i det fine lilla settet mitt!


Mine hårfavoritter

//adlinks

Det høres veldig klisjé aktig ut. Men etter jeg fikk meg kjæreste og etter huden min ble fin igjen etter alle kvisene jeg fikk pga medisinene så bruker jeg aldri sminke lengre. Jeg slenger kanskje på meg litt solpudder og farger til øyenbrynene, men thats it! Jeg orker det ikke, først skal det på også når du er trøtt og egentlig bare vil rett til køys så må du stå å vaske og gnikke til kluten er ren. Jeg har selvfølgelig sminke og jeg syns det er gøy å ta på seg knæsj leppestift når man skal på fest/middag. Men det syns det er enda gøyere at jeg har kommet en plass hvor jeg nesten ikke trenger å sjekke meg i speilet før jeg går ut. Enten er jeg tilfreds eller så har jeg større problemer å bry meg om, men jeg heller mest mot den første. Og huden E-L-S-K-E-R å gå uten sminke, jeg har aldri kviser lengre! Akkurat dette elsker jeg, no makeup, en deilig strikkegenser og fluffy hår. Det er lykke♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men over til overskriften! Selvom jeg ikke bryr meg så mye om hvordan ansiktet ser ut så bryr jeg meg om håret. Jeg har veldig tykt hår, med stor trykk på veldig. Og hvis jeg ikke er påpasselig å passer på det så får jeg gratis dreads. Hadde vært helt supert om det var looken jeg var ute etter, men det er da da altså ikke. Så under ser du de produktene jeg bruker på håret akkurat nå. 

FUDGE - violet toning sjampo og balsam
Jeg har prøvd mange lillasjampoer og den ene jeg testet sendte meg faktisk på legevakten med en alvorlig allergisk reaksjon. Så som dere skjønner, jeg er ganske skeptisk. Men jeg tok å testet denne og jeg kommer aldri til å prøve noen andre igjen! For det første så vet jeg at jeg ikke ender på legevakten, jeg klør ikke i hodebunnen og den gjør virkelig jobben sin! Nå er ikke jeg ute etter granny looken, men jeg har en tendens til å få veldig fort gult hår. Så da er både sjampoen og balsamen gull verdt! Jeg bruker de ca annenhver gang jeg dusjer. Også lukter de sååååå godt!

LEE STAFFORD - Bleach blondes balsam spray
Lee Stafford sin balsam spray med lillatoner i er jo helt genial! Mindre floker og mindre gult hår, kan man be om mer egentlig? Denne bruker jeg når jeg ikke bruker Fudge, for jeg føler det kan bli litt mye lilla og det er min største skrekk. Å gå rundt med halvveis lillagråttgult hår, fysj!

LEE STAFFORD - Coco Loco Spritz
Jeg har vært en stor fan av Lee Stafford i mange mange år, syns produktene lukter helt fantastisk og de gjør jobben til en billig penge. Så jeg måtte teste ut deres nye merke Coco Loco, som ihvertfall lukter helt himmelsk! Dette er en melk som oppfører seg som en olje. Hvis jeg legger meg med vått hår så står jeg opp med en passelig bolig til 13 kråker og jeg må stå å gre ut masse floker i en evighet. Men etter jeg begynte med denne etter dusjen så våkner jeg opp med helt stritt og mykt hår, perfekt!

BATISTE - Bare tørrsjampe
Batiste, hvor skal vi begynne? Hvis jeg må velge én favoritt til håret så må det være denne. Jeg har et veldig merkelig hår, det blir lett fett i bunn men tørt i tuppene. Og når håret egentlig er rent og du må løpe ut døren, men du har småfettete hår og det er sommer og du føler du ikke orker å ta på deg lue eller caps. Tørrsjampo! En liten spray her og en liten spray der og håret ser og lukter nyvasket ut! Det er perfekt å ha med seg på camping, festivaler og alle steder som ikke har så lett tilgang på dusj, men du vil likevel se bra ut på håret. Jeg prøver også å ikke dusje håret mitt hver gang jeg dusjer fordi det blir fortere fett da og fortere tørt og plagsomt å jobbe med og da er tørrsjampo en engel å ha i skapet! Og denne lukter såå godt!

REDKEN - extreme strength builder plus
Jeg er helt ubrukelig når det kommer til å kure håret. Det å måtte stå iskald i dusjen i 15-20 minutter (har prøvd å gjøre andre ting som å barbere meg, men vannet kommer overalt) Og hva er mer irriterende å gå ut av dusjen for å gå inn igjen når man er tørr?? Så jeg har gjort meg en vane å ta kur i håret om kvelden også sover jeg med det og skylder det ut dagen etterpå. Kanskje det er bare meg, men jeg føler ihvertfall at jeg ikke trenger å kure like ofte når jeg kurer så lenge som jeg gjør. Men håret blir SÅ mykt! Og Redken sin kur er absolutt favoritten!



 

Sjampo // Balsam // Balsam spray // Kur // Kokos olje // Tørrsjampo


Bart og lilla sløyfe

  • 07.11.2016 kl. 12:44 i Sykdom

November er måneden hvor alle menn kan teste ut om de kler bart, og de gjør jo det for en god sak! De støtter nemlig prostatakreft ved å gro bart. Ved å gro bart så gror man bevisstheten over krefttypen som faktisk tar fler liv enn brystkreft. Hele 1100 menn dør årlig av prostatakreft i Norge, vi er faktisk på verdenstoppen!! (WOW!) Men 9 av 10 som får diagnosen overlever. Så fortsett å spre informasjonen, fortsett å gro barter! Vi har absolutt ingen liv å miste♥

Men November er ikke bare movember. Litt kjedelig at man må "sloss" om oppmerksomheten, men sånn er det noen ganger. Movember begynte en plass det også, så hvis man snakker nok og deler nok så kan kanskje lilla sløyfe bli en ting om noen år. For november er også måneden for epilepsi. Jeg har tidligere fortalt hvor lite informasjon jeg fikk da jeg selv fikk sykdommen. Og hvor lite medmennesker faktisk vet om epilepsi. Og det er akkurat det denne måneden skal markere, den skal gjøre folk mer bevisst på Epilepsi. Men barten leder over den fine lilla sløyfen, den viktige lilla sløyfen!



Alle kan få kreft, enten det er arvelig eller en ytre påvirking. Samme gjelder det for epilepsi. Enten kan du ha arvet det, eller så har det skjedd noe med deg som gjør at du har fått epilepsi. Kanskje har du hatt hjernehinnebetennelse, kanskje har du fått et slag mot hodet, eller kanskje har du rett og slett bare slitt deg selv helt ut og resultatet har blitt epilepsi. Og det er så fælt, at alle kan få epilepsi, men nesten ingen vet noe om det.. Alle vet hva kreft er, men så altfor få vet hva epilepsi er. Ingen anfall ser like ut og de føles heller ikke like for vedkommende som har anfallene. Et epilepsianfall kan være alt i fra et sug i magen til kramper. Det kan være noen som zooner ut ifra samtalen. Det kan være at du glemmer ting. Det kan være rykninger i armene. Det kan være snøvling. Det kan være tourettes lignende lyder. Det er så mye mer enn man tror, så mye mer enn man hører eller leser om. Og det er mitt ønske! At folk skal forstå at det er så mange forskjellige typer epilepsi. HER er en liste med fordommer og myter om epilepsi. 

Og sannheten er at faktisk mange dør av epilepsi, jeg klarte ikke finne et eksakt tall. Men noen ganger kalles dødsårsaken kalles plutselig uventet død (SUDEP) og når det ikke blir noe obduksjon så er det vanskelig å vite. Noen kjører seg ihjel under anfall. Noen dør fordi de ikke får medisinene de trenger for å stoppe et anfall i tide. Noen drukner. Og noen tar sitt eget liv fordi de ikke lenger klarer å leve med sykdommen. Og jeg kjenner at jeg blir vettskremt når et anfall varer pittelitt lengre enn det pleier, da tror jeg at det aldri skal slutte slik som skjedde den ene gangen. Når JEG var den som nesten døde..Jeg har hatt hundrevis av anfall de siste årene, men det er alltid det ene anfallet jeg tenker på. Det ene anfallet som ikke sluttet, det ene anfallet som gjorde leppene mine blå. Det ene anfallet som fikk min mor til å tro at jeg døde i armene hennes. Det er alltid det ene anfallet jeg tenker på hvis anfallene mine varer et brøkdel av et sekund lengre enn det pleier. Og det kunne vært meg flere ganger enn bare én! Jeg har også sittet med en håndfull sovemedisiner i den ene hånden og spritflasken i andre. Jeg hadde så lyst til å dø, men grunnen til at jeg ville dø var jo fordi jeg ville ha livet mitt tilbake. Så da måtte jeg gjøre det da, ta livet mitt TILBAKE

For epilepsi handler ikke bare om anfall. Angst og depresjoner går hånd i hånd med Epilepsi. Man føler seg utenfor. Man føler seg som en dårlig kjæreste/kone/venn/forelder. Man begynner å slite med dårlig samvittighet. Man sliten med søvn. Man sliter med så mye mer enn noen kramper og en dose medisiner. Og det lærer du hvis du i kveld setter deg ned for å lese deg litt opp om epilepsi. Som sagt alle kan få det, den som sover ved siden av deg om natten kan få en fotball i hodet og slite med epilepsi for resten av livet. Det er ikke for å skremme noen at jeg skriver dette, men for å sette det så på spissen at folk faktisk går hjem å leser om det

Man kan ikke gro noe som helst for å støtte epilepsi, men man kan lese seg opp på hva epilepsi egentlig er. For hva er egentlig epilepsi? Jeg er helt normal. Jeg har ingen hjerneskade. Jeg har ingen læringsvansker. Jeg er Leah, med litt angst, litt lakenskrekk og noen anfall på natten når jeg sover. Ellers er jeg bare meg. Og jeg er nok veldig sterkere i dag pga det jeg har opplevd de siste årene! 


Det er litt mer enn 1 mnd til jul og jeg ønsker meg at alle mine kjente og kjære leser seg opp på epilepsi og akkurat hva det er. Kanskje det er lettere å forstå da. Forstå hvordan det er å leve med noe som man ikke alltid kan se, men hele tiden kjenne. Det er hva jeg ønsker meg av akkurat DEG!


Always be a work in progress

  • 05.11.2016 kl. 15:21 i YOGA


Vi må vise mer følelser!

Jeg hørte noe i går som traff meg. At Norge er et U-land når det kommer til å vise følelser, og det er så sant!

Jeg er vokst opp med at det er greit å gråte til man ikke har mer tårer. 
At man har lov til å bli så sint at man griner.
At man blir så glad at hjertet hopper ut av brystet.

Men jeg kjenner mange som kommer fra familier hvor man ikke snakker om følelsene sine. Man snakker helst ikke om noe som helst. Alt skal være perfekt. Alt skal være slik at folk nesten blir sjalu for hvor perfekt livet deres er! Litt sånn som Facebook, at man aldri skal vise et snev av ektehet. Kun dele det gode, det pene og det perfekte. Jeg liker det motsatte, jeg liker å dele av det negative. Ikke for å søke medlidenhet, men åpenhet. Fjerne tabuer og fordommer rundt min sykdom og alt som hører med den. For det jeg skriver om, det er de tingene jeg skulle ønske noen fortalte meg. De følelsene jeg har hatt, skulle ønske jeg visste at noen andre har hatt de før meg.Jeg får høre at jeg er flink til å formulere meg her på bloggen. Jeg er flink til å uttrykke følelsene mine på nettet. Men jeg er ikke like flink til å formulere meg verbalt. Da ender det som regel opp med tårer, enten det er sinne, glede eller sorg.  Husker da jeg var tenåring og jeg fikk husarrest, da sendte meg og mamma lapper. Litt fordi jeg var redd for å få kjeft, men også fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle formulere meg. Jeg var redd jeg ikke skulle få sagt mitt. Så da sendte vi lapper da, som to drittunger i mattetimen.. Jeg er flink til å vise følelser, men ikke så flink til å snakke om de. Jeg gråter ofte når jeg skriver blogginnleggene mine.  Og noen ganger så må jeg lagre innlegget og skrive videre på det en annen gang, for det blir litt for mye. Og da klarer jeg ikke formulere meg på nettet en gang.Siden jeg er den jeg er så sliter jeg med å forstå hvordan noen kan ta på seg en maske, og aldri gråte. Eller hvis de gråter så gjør de det stille i dusjen slik at ingen hører det. Mannen han er litt sånn, han stenger av. Ikke med vilje, men det er det han er vant til. Det er slik han har levd i alle år, han har vært den tøffe. Han alle har fryktet, ingen har turd å "fucke" med han. Men så har han egentlig vært et usikkert menneske som tok på seg tøff i pysjamas masken sin. Og når du har levd med den i halve livet ditt, så tar det tid før man klarer å vise følelser igjen. Det tar tid å forstå at det å gråte er ikke en svakhet. Men lagene kommer mer og mer av og før han vet ordet av det så sitter han også å strigråter av hundevideoer på face, haha! 

Hvis ting er litt kjipt og jeg føler meg nedfor så setter jeg på den tristeste filmen jeg vet om også bare gråter jeg. Jeg gråter med hele meg, til jeg får vondt i hodet og alt er rødt og opphovnet. Men det er så godt! Det er så godt å gråte når man trenger det. 


De beste gråtefilmene for meg er: The notebook - Dear John - I am Sam - Den grønne mil - Frihetens regn - Coach Carter - Freedom writers - My sisters keeper - Charlie st. cloud - The courious case of Benjamin Button - The Help - Hachi a dog's tale


Ikke bare anfall, men så mye mye mer

  • 25.10.2016 kl. 14:49 i Sykdom

Det blir mye epilepsi snakk her på bloggen. Men det er jo trossalt det som er MIN hverdag. Noen trener eller er mamma, jeg er syk. Jeg har en diagnose som sier at hodet mitt ikke helt fungerer som det skal. Hjernen min sender ut signaler den ikke burde. Og på grunn av at hodet mitt ikke er som det skal så funker jammen ikke kroppen som den skal heller. Nok en ting jeg aldri fikk beskjed om hos legen. Ikke alltid jeg forstår at symptomene jeg har kommer av medisinene jeg tar. Og når jeg legger to og to sammen så tyr jeg til facebook gruppene mine (epilepsi skravlern og epilepsi), for å høre om noen har hatt de samme problemene som jeg sliter med. Hadde jeg ringt legen min hver gang det oppstod et nytt symptom så hadde telefonen hans aldri sluttet å ringe.

Jeg har gått ned i vekt, jeg har gått opp i vekt.
Jeg har fått utslett, jeg har fått kviser. 
Jeg har fått rykninger i hendene og føtter.
Jeg har vært deprimert, jeg har angst.
Jeg har blitt trøtt, jeg har blitt våken.
Jeg har blitt ruset og sjanglet som en full sjømann.
Jeg har mistet evnen til å konsentrere meg om mer enn én ting om gangen.
Tante rød kommer på besøk når det passer henne, og ofte i ukesvis.
Jeg har mistet evnen til å bry meg, jeg har brydd meg om alt.
Jeg går på p-pillen for å ikke bli gravid, men den svekker medisinene mine og omvendt.
Jeg har mistet matlysten, jeg har spist hele tiden.
Jeg har syntes synd i meg selv, jeg har følt meg sterk.

Jeg gikk opp i dose på en av medisinene mine for å ikke ha så mye anfall og ble bokstavlig talt dekket i kviser fra topp til tå. Og da fikk jeg antibiotika mot disse kvisene. Har gått på de i nærmere 2 år nå og jeg har blitt helt nydelig i huden. Men jeg har også hatt plager som jeg ikke visste kom ifra akkurat disse pillene. Sånn ca annenhver uke har jeg hatt store sår i munnen, det har vært vondt å snakke, spise, le og drikke. Men jeg har bare brukt dyre tannkremmer og munnskyllevann som har holdt de på avstand i noen dager. Hadde jeg tenkt meg om så hadde jeg jo skjønt at det kom av antibiotikaen.. På grunn av medisinen som skulle fjerne det vonde jeg hadde utenpå huden, fikk jeg masse problemer på innsiden. Jeg har også hatt vonde og stygge negler negler, negler som vekker oppsikt. Negler som har vært et samtaleemne mer enn én gang. Men det viser seg at det er enda en bivirkning av antibiotikaen. Og etter over et år uten å vite hva som var galt med neglene, så fikk jeg klarsignal om å bruke neglelakk igjen. Endelig kan jeg skjule de frem til de blir fine igjen. Og antibiotikaen er kastet i bosset (neida, den skal leveres tilbake til apoteket, men er mye kulere å si at man har kastet noe..) Og forhåpentligvis om 6 måneder så er neglene mine blitt fine igjen.

På lørdag var jeg hos legen, rimelig rart å gå på et helt tomt og mørkt sykehus en lørdags ettermiddag. Men greit å få lov til å bli skvist inn på kort varsel! Så nå fikk jeg enda en ny medisin, forhåpentligvis så er dette den rette. Alle gode ting er tre, så da må vel den sjette være dobbelt så bra?? Det første jeg gjorde etter jeg hentet ut medisinen var å spørre i gruppene mine om hvilke positive og negative erfaringer de har hatt med denne medisinen. Så nå står jeg i fare for å bli deprimert, få personlighetsendringer, få selvmordstanker, masse mareritt, bli trøtt og masse masse flere fæle ting. Krysser fingre og tær at jeg har nok bivirkninger så jeg eventuelt bare blir litt trøttere enn vanlig. Har bedt mannen om å være på vakt, si ifra med en gang om han merker at jeg endrer meg. Enten om jeg blir sintere enn vanlig eller om jeg blir deprimert igjen. Mange bivirkninger kan man tåle om man blir anfallsfri, men depresjoner og selvmordstanker er ikke greit!

Og jeg håper at andre som er i samme bås som meg forstår at medisinene du tar kan gi deg langt større problemer enn selve sykdommen gir deg. Og hvis det oppstår rare følelser eller ting i kroppen så kan det faktisk være medisinene dine som gjør det! Snakk med legen din om hva man kan forvente seg når man begynner på en ny medisin. Spør om verst tenkelig utfall, så er man ihvertfall forberedt og man kan varsle de rundt seg, slik som jeg gjorde. For jeg merker ikke selv om jeg er deprimert, det er det mannen min som gjør! Og spør gjerne meg om du ikke tørr å spørre legen din♥ Før ville jeg ikke snakke om sykdommen min fordi jeg følte meg svak, nå snakker jeg høyt om den. Kanskje noen syns jeg snakker litt for mye om den, det er ikke fordi jeg vil ha sympati. Men fordi jeg syns det er viktig at folk vet. At folk vet at epilepsi er ikke bare epilepsi, det er så mye mer. Og at andre som også sliter, kan føle at de ikke er alene om å ha det slik de har det. Og jeg vil opplyse folk! selvom noen ser "normal" ut på utsiden så kan det være fullt kaos på innsiden.


Så jeg har ikke BARE epilepsi, jeg har mange mange fler problemer enn det. Epilepsien er bare en liten del av hvordan hverdagen min er. De fleste problemene har jeg jobbet masse med, men det kommer flere og flere for hver pille jeg putter i munnen.. 


HÆ!? Har du ikke snapchat????!!!

Det er to ting jeg ikke gjør/har som egentlig ikke er sosialt akseptert i 2016. 

Jeg har har ikke drukket en dråpe alkohol på nesten 3,5 år. Av mange forskjellige grunner egentlig. Jeg begynte å drikke lenge før jeg var 18 og når jeg ble 18 så var jeg ute på byen 3 ganger i uken, HVER uke. Og sånn var det vel egentlig i noen år. Så begynte jeg å jobbe i bar og da kunne jeg ikke gå ut i helgene, men da ble det fylla på søndager og andre dager i uken (fy flate bransjefolk drikker MYYYYYE!) Så ble jeg syk og fikk masse angst og egentlig eneste måten jeg klarte å være sosial uten å sitte på toalettet å gråte i de verste angstanfallene var å være full. Og gud så full jeg var! Jeg måtte jo være full FØR vorsene, også fortsatte jeg jo i samme tempo som alle de andre.. Så fikk jeg angsten sakte men sikkert under kontroll og jeg drakk ikke like mye. Jeg er faktisk litt redd når jeg tenker tilbake, hvor enkelt det faktisk er å rømme til alkoholen når livet blir tøft!

Og da jeg fikk et kraftig Epilepsianfall etter en fest sommeren 2013 så har jeg ikke rørt alkohol! Først fordi jeg ble så skremt, at jeg aldri ville gjøre noe som kunne føre til en slik opplevelse igjen. Så gikk tiden og jeg traff mannen min som ikke drikker, så da er det ikke vanskelig å holde seg unna alkohol. Og de nærmeste vennene mine er ikke noe særlig partyløver så jeg har ikke noe "press" på meg til å være en fyllafrans. Og sist men ikke minst, jeg vil ALDRI være fyllasyk igjen!!! Og hvis du vil vite hvem som egentlige er vennene dine? Slutt å drikk! Da forsvinner de sakte men sikkert en etter en.. Men vi går fortsatt på fest, vi drikker bare alkoholfritt og går hjem når folk blir irriterende.



Men tilbake til overskriften.. Jeg har heller ikke snapchat, det er nesten så jeg hører gispene når jeg skriver disse ordene. Men jeg gikk lei, og det brukte for mye av tiden min. Jeg logget ut fra kontoen min for nærmere to år siden i eksamenstiden, fordi jeg tok meg selv i å heller sitte på snapchat enn å lese til eksamen. Og jo lenger jeg var borte fra det, jo mindre savnet jeg det. Og jo mer irriterte jeg meg over hvor mye tid, kanskje TIMER jeg har sittet å sett på hva andre har brukt tiden sin på. Tid jeg faktisk aldri får tilbake, tid jeg kunne brukt på noe viktig. Når man er syk og sliten og må prioritere hva man orker og hva man har tid til. Så bruker man ikke den tiden man er opplagt og full av energi på å sitte å se på snapchat. Bilder av andre som synger i dusjen, 17 bilder av middagen til noen, at de sitter i kø. Beklager men who fucking cares?? 

Jeg tar masse bilder, men det er for minnene sin del. For å så fremkalle de og putte de inn i et fotoalbum så jeg kan se på siden. Jeg er sikker på at mannen tok like mange bilder som meg da vi var i USA, bare hans ble borte 10 sekunder etterpå, mine er i et album. Er ikke det litt trist å tenke på? At man tar masse bilder og sender de til noen som kanskje ikke bryr seg, også er de borte for alltid..?? Man sier at det ikke er nok timer i døgnet til å gjøre alt man vil gjøre, men man klarer alltid å skvise inn tid til å se på bildene til andre. 10 sekunder her og 10 sekunder der blir kjapt til 20 minutter. Som du kunne brukt på å ta klesvasken, ryddet i boden, eller lekt med barnet ditt!! 

Og det merkeligste av alt, folk reagerer mer på at jeg ikke har snapchat enn at jeg ikke drikker. Er det virkelig der vi er i samfunnet? At det nesten ikke er sosialt akseptert at man ikke har en app på mobilen? 


UKEN SOM GIKK

Skulle lage et slikt innlegg hver mandag jeg, men ser nå at jeg kun skrev to og siste jeg skrev var i mai! Men kan jo prøve å begynne igjen! So here it goes!

 Ukens høydepunkt
Hadde et helt fantastisk krabbelag her på fredag med masse gode venner, en baby og en liten jente. Så det ble masse god mat, mye lek, mye støy og jaggu ble det ikke en overnatting også. Gode minner lages slik!

♥ Ukens humør
Veldig veldig veldig sliten og trøtt og ikke spesielt gøy å være rundt tenker jeg.. Men sånn er det når man har anfall 5-6 ganger i uken. Håper denne uker blir bedre enn forrige!

♥ Ukens sang 
Ukens sang må definitivt være Rag'n'Bone Man - Human. Den får meg til å danse rundt i stuen, når jeg er alene såklart! For jeg er ikke spesielt god til å danse, haha!

 Ukens serie
Ukens serie må uten tvil være ABER BERGEN! Vi i heimen elsker den serien! Jeg kan ikke unngå å se en serie når de spiller den inn i den nydelige byen vår. Og blir ei heller mindre lei meg når de ikke fucket det til som i Frikjent hvor det var 13 forskjellige dialekter i samme familie, men nesten alle snakker faktisk Bergensk. Og for å ikke nevne at min onkel er en av hovedrollene og spiller så jæla bra!!! Har du ikke sett det enda?? Du kan se det gratis på Viafree
 

 
♥ Ukens mest leste innlegg
I går skrev jeg et innlegg om hvor lite informasjon det er rundt Epilepsi. Og det er faktisk det mest leste innlegget mitt noensinne og det har blitt delt over 100 ganger! WOW sier bare jeg! Og du kan lese det HER

La oss snakke litt om epilepsi

  • 16.10.2016 kl. 12:58 i Sykdom

Jeg har nå hatt epilepsi i snart 6 år, men jeg har ikke visst hva det har vært i mer enn 2.

I påsken viser de alle mulige reklamer om alskens sykdommer og problemer som alt fra urinlekkasje og endimetriose til hvordan man skal få et liv utenfor murene og om du kjenner en person med alkoholproblemer. Og alle disse tingene er det jo såklart viktig å sette et lys på og fjerne tabuet. Men 0,7 % av verdens befolkning har epilepsi og 5% har én gang i sitt liv hatt ett epileptisk anfall uten at de vet om det, eller at det kun ble med ett. Så hvorfor får man ikke vite mer angående denne sykdommern?? Hvorfor sender de ikke informative videoer i påsken om feks hva man skal gjøre om man kommer over noen som har et anfall, eller hvor mange forskjellige typer anfall det faktisk finnes.. Man skal for eksempel IKKE stikke noe mellom tennene til noen med et anfall slik man sa i gamle dager.... 

Etter en fest i 2013 ble jeg innlagt etter et ganske kraftig anfall og jeg fikk for første gang diagnosen epilepsi. ENDELIG fikk jeg en diagnose og medisiner, jeg skulle endelig bli frisk og endelig hadde jeg blitt hørt! Legen min ga meg en pitteliten tynn brosjyre hvor det stod kort om epilepsi og hun sa jeg burde holde meg unna alkohol, ikke bade alene og være forsiktig i solen også ble jeg sendt hjem. Jeg syns det var veldig veldig lite informasjon, men hjernen min var rimelig kokt, så tror ikke jeg hadde klart å huske noe stort mer uansett. Jeg kom hjem med friskt mot, nå skulle jeg bli kvitt anfallene en gang for alle og jeg skulle bli frisk! For 70% av alle blir jo kvitt anfallene med medisiner, det stod det jo i brosjyren!

Men slik var det absolutt ikke, anfallene ble MYE verre! Jeg fikk ikke sove fordi jeg var redd, men også fordi medisinen gjorde at hjernen var LYS våken! Jeg raste ned 10kg og ingen på sykehuset hørte på meg da jeg ringte opp og gråt og sa at jeg trengte alvorlig hjelp! Jeg var ute hele dagen for å ikke tenke og gråt hele natten, slik var livet mitt blitt, 7 dager i uken. Og jeg som liksom skulle bli frisk 70% blir jo frisk!! En natt orket ikke mamma å se meg slik lengre, så hun fant en spesialist i epilepsi, bestilte time og vi dro dagen etter. Etter 10 minutter på det legekontoret hvor jeg ga en beskrivelse av anfallet mitt så kunne hun nesten si med sikkerhet hva slags type anfall jeg hadde og hvor i hjernen det lå. Men hun ville ikke si med sikkerhet, så hun sendte meg bort til Statens Senter for Epilepsi i Oslo for full utredning og medisinomlegging.

Og der sa de det samme, at det var den typen anfall jeg hadde, de hadde sett mange med slike anfall og det skulle bli bra til slutt. Og der fikk jeg lære om epilepsi! Jeg lærte om min egen type og andres. Helt frem til jeg selv fikk diagnosen så hadde jeg som veldig veldig mange andre trodd at epilepsi var slik man så på filmer. At man bare stivnet til, falt om, får kramper og skum kommer ut av munnen. Men slik er det absolutt ikke! Noen soner bare ut i noen sekunder, andre begynner å vandre, noen rister litt, noen banner og noen faller såklart om. Vi fikk se filmer om hvordan de forskjellige anfallene ser ut, eller kan se ut. Vi fikk se andre pasienter få anfall og vi lærte hva vi skulle gjøre når det skjedde. Er det virkelig slik det skal være? At man selv må få epilepsi eller være pårørende til en epileptiker før man skal forstå hva epilepsi egentlig er og hvordan det kan se ut? Det er ganske trist at det jeg vet om epilepsi har jeg enten funnet gjennom google eller på et sykehus svært få kommer til. Og for litt over ett år siden meldte jeg meg inn i to grupper på Facebook, der har jeg fått MASSE hjelp! Epilepsi skravleren og Epilepsi heter de. Der spør man om det man ikke tørr å spørre legen sin om, eller glemmer. Deler erfaringer og noenganger bare skriver i frustrasjon over denne sykdommen som ingen andre kan forstå! 

Og jeg merker at de fleste jeg treffer de tror epilepsi er slik man ser på TV. Når de får vite at jeg har det så er første spørsmål «Kan du bare falle om her og nå???» Folk blir livredd og tror du skal falle om hvert øyeblikk. Men jeg faller ikke om, jeg ligger allerede når anfallene mine kommer. Jeg sover når mine anfall kommer. Ikke får jeg kramper, ikke begynner jeg å fråde og ikke blir jeg stiv. Og jeg skulle så gjerne ønske at jeg visste at et epilepsianfall kunnen se slik ut også for 6år siden. Så hadde jeg kanskje funnet det ut 4 år tidligere enn jeg gjorde. Jeg hadde kanskje sluppet å nesten dø av pustestans og havne på sykehus før noen skulle tro meg. Og jeg vil ikke at andre mennesker skal ha det slik som meg. Gå rundt med masse angst, føle seg dum fordi man feiler noe ingen klarer å finne ut. For det var grusomt å feile noe man ikke hadde noe navn på. Skulle så gjerne ønske at det var mer informasjon om epilepsi! Og flere filmer om hvilke typer anfall som finnes der ute. Hvis man ikke kjenner noen med epilepsi eller ikke har det selv så er sjansen ganske liten for at du går på youtube å søker etter videoer om epilepsi.
 p5lA1G2X0Rk

Mange våkner faktisk opp i glattcelle eller på psykriatisk avdeling fordi de ikke kan gjøre rede for seg selv når de blir spurt om spørsmål og dermed så antar politiet at de enten er ruset eller i en psykose. Hvor grusomt er ikke det?? Å våkne på en kald celle uten å huske noe bare fordi politiet ikke har nok kompetanse innenfor dette feltet. Jeg er sikker på at alt de hadde trengt å gjøre var å sjekke lommeboken så hadde de funnet et kort som det stod at vedkommende var epileptiker.. Trist! Mange går bare forbi noen som har anfall, bare tråkker over de, fordi de gidder ikke hjelpe noen som sikkert er dritafull og har tisset på seg. Og for å sette det litt på spissen, Jeanne d?Arc hadde epilepsi, kanskje derfor de trodde hun var heks og hun ble brent..?

Jeg håper at så mange som mulig som leser dette innlegget, tar å leser seg litt opp på epilepsi. Og ihvertfall tenker seg om neste gang man går forbi noen som ikke ser helt ut som de har det så bra. Kanskje de er full eller ruset, men kanskje de feiler noe annet. 

Ser du noen som ligger på bakken som har et anfall:
1. Legg de i stabilt sideleie
2. Støtt hodet
3. Snakk med rolig stemme 
4. Ta tiden på anfallet og føler du det tar lang tid, ring 113!
Men svært sjeldent har man lyst å våkne i ambulansen, for det er nok ikke første gangen det har skjedd,


Vil du lese mer om epilepsi og hvilke forskjellige typer det finnes så kan du lese mer HER


Ebay finds - Falske merkevarer

  • 13.10.2016 kl. 17:10 i Ebay

Jeg er en ihugga ebay elsker! Har som regel alltid en pakke som er på vei i posten til meg. Hvordan kan man ikke elske et sted med så mye teit og billig? Men også så masse fint! Og i dag tenkte jeg å vise dere mine favoritter av merke kopier. Tenker dette er del én, for jeg har en del klær som også er verdt å dele, hvis dere vil da! Legg igjen en kommentar om dere syns slike innlegg som dette er gøy.

Som student på nav-inntekt så er det ikke bare til å løpe ut å kjøpe merkeklær/vesker. Men jeg har et par vesker jeg har fått i gave og jeg ELSKER de! Men man vil jo alltid ha fler vil man ikke?? Jeg vurderte faktisk på et tidspunkt om jeg skulle kjøpe meg en ekte LV weekendbag. Men 15.000 var en ganske stor strek i regningen og alle sparepengene mine ville forsvunnet ut vinduet. Så jeg lot vær og kjøpte meg heller en falsk. Og her kommer link til baggen, men også andre favorittkjøp på ebay og ioffer

Øredobber fra Marc By Marc Jacobs. Disse er såå fine, jeg har de også i turkis og sort, men de har jeg visstnok klart å rote bort for øyeblikket. Men på linken kan du se alle de forskjellige fargene som finnes. Jeg har også kjøpt et sett med smykke, øredobber og armbånd. Det finner dere HER Men kun øredobber finner dere HER.

De fleste store bloggerne reklamere jo for disse klokkene og jeg syns de er fine, men syns de er litt dyr for en så enkel klokke. Så da jeg snublet over de på ebay så måtte jeg jo bare kjøpe en, eller det ble to da + ekstra reimer. 28kr for en klokke! Skjønner ikke hvordan det er mulig egentlig, men de funker helt supert og jeg elsker de! Klokkene finner du HER og reimene HER (Vet det ikke er logo på bildene i annonsen, men som dere ser så er det logo på selve klokkene) 

Fjellreven sekkene er jo blitt kjempe populære igjen! Jeg har en ekte til 600,- og syns det var ganske mye å betale for en sekk! Og da jeg så de på ebay til 100-200,- ble jeg jo helt i hundre! Så nå har jeg kjøpt med en medium rosa og en stor sort. Den sorte har tjukke reimer, så den er behagelig når man har tunge ting oppi. Den i Medium gnager i skuldrene om man har tunge skolebøker oppi, men det gjør også den ekte jeg har. Den store størrelsen finner dere HER og den i medium HER.



Disse tingene er ikke kjøpt på Ebay, men på Ioffer. Kjøpte Michael Kors vesken og Louis Vuitton baggen av samme selger, så jeg fikk litt avslag siden jeg kjøpe de sammen. MK vesken er av super god kvalitet og jeg med mine øyne klarer ikke å se forskjell på mine ekte vesker og denne. Du finner den HER, og de har mange andre farger også. LV baggen er fin, men man kan såklart se at den ikke koster 15.000,-. Jeg brukte den senest i helgen på hotellet og den har masse plass og tåler en del vekt! Du finner den HER, den finnes også i rutete sort. Skjerfet elsker jeg virkelig! Det er såpass stort at man kan bruke det som et omslag hvis man fryser men også som et skjert i halsen. Love it ♥ Du finner det HER.


Anbefaler aller som liker å handle på ebay å melde seg inn i denne gruppen på FB. Men på eget ansvar, for plutselig sitter du å venter på 10-20 pakker, haha!


Long time no see

Vet ikke hvorfor jeg alltid føler at jeg må starte et innlegg med en unnskyldning til hvorfor jeg har vært borte, som om jeg har flere tusen følgere. Men ser jo at det er noen innom hver eneste dag selvom jeg ikke blogger.

Men ting har vært litt merkelig i det siste. Lite lyst til å gjøre noe som helst. Hodet er ikke helt der det burde være.. Jeg tørr å sette penger på at det har mye med å gjøre at jeg har anfall nesten hver eneste natt. Helt utslitt, hodet vil ikke samarbeide noe særlig. Selvom jeg gjør yoga hver morgen så løper tankene i hodet rundt som hodeløse høns hele dagen. Og det er ikke spesielt viktige tanker som løper rundt der, men tanker «Hvorfor i helvete kan ikke hodet funke?? Jeg vil sove!! Jeg er sliten» Det er vel egentlig masse unnskyldninger blandet med et slitent hode. Men nok klaging og bortforklaringer, jeg er her igjen!

Vi har jo hatt helt nydelig vær de siste dagene, endelig kom solen vi ikke fikk i sommer. Så vi har vært på sjøen hver eneste dag, dradd teiner og fisket. Det er  deilig å kunne hoppe ut av sengen, sette på en kopp kaffe, ta på deg klær å hoppe ut i båten. For vi bor jo trossalt to meter fra sjøen. Kunne i teorien hoppet ut soveromsvinduet og opp i båten, heldig sa du?? 

Og i helgen sjekket vi inn på hotell. Med dårlig humør, et hus som trenger pleie som jeg ikke takler å gi det akkurat nå så måtte vi ha oss en kjærestehelg på hotell♥ Vi skulle egentlig gå over vidden på lørdag, men jeg ble småsyk på fredagskvelden med null energi og vondt i halsen. Så da ble det snacks, serier og skumparty i badekaret istedenfor. Og litt spasering rundt i Bergens gater i den skinnende solen. Helt perfekt hotellhelg spør du meg♥♥

Ellers holder jeg på med et innlegg til dere som jeg håper dere syns er litt kjekt! Så, stay tuned!


Painting is just another way of keeping a diary

Jeg er litt sånn at hvis jeg får et innfall om noe, så skal det gjøres der og da, helst i går! Bare spør min mor om hvor mange ganger jeg har sittet å grått på badet i tenåringstiden fordi jeg har blitt spontan blond eller spontan brunette ETTER at hun har sagt at det IKKE kommer til å bli noe fint. Har lært nå da, tror jeg... Har HELDIGVIS ikke vært spontan på tatoveringsfronten, takk GUD!! Men sånn andre ting som ikke er permanent gjør jeg fortsatt! Her om dagen viste jeg jo dere en tegning jeg hadde tegnet og at jeg kanskje skulle gå å kjøpe meg maling. Vel dagen etter satt jeg med bilen full av lerret, pensler og maling. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har fikk 6'er i kunst og håndverk på ungdomsskolen og har gått design og håndverk på videregående, men ingen av delene var fordi jeg var spesielt flink til å male. Fikk 6'er fordi jeg var flink til å strikke/hekle og andre håndarbeid ting. Kunst og håndverk holdt jeg vel egentlig bare ut fordi jeg ville bli gullsmed, fikk ALLTID dårlig tilbakemelding når jeg tegnet. Nesen var skjev, øynene var for tette og jeg hadde ikke skyggelagt nok. Og jeg vil ikke en gang begynne på tegninger av landskap, flink på proporsjoner sa du? Nope, her var trærne større enn fjellene og ja jeg fikk igjen dårlig tilbakemelding. Jeg likte den gangen vi kunne tegne fjellene som to fartsdumper, solen rund med streker rundt og måker som en slapp M. 

Så som dere forstår så har ikke det å tegne eller male vært noe jeg har vært noe flink til. Og da lurer dere vel kanskje på hvorfor jeg gikk å kjøpte maleutstyr til flere hundre kroner? Fordi det er feil, for jeg har alltid likt å tegne og jeg LIKER å male, jeg liker bare ikke kritikken jeg får fordi det ikke levde opp til forventningene læreren hadde. Men det å sitte med malingen, høre på litt musikk og se hva resultatet blir det er deilig! Uten å måtte kalle det noe, uten å måtte lage fjell og skoger eller ansikt som skal ligne på noen. Jeg blir veldig veldig forbanna hvis resultatet ikke blir noe fint, men heldigvis så kan man bare male over og begynne på nytt! Det er det fine med maling. Også ligger det litt "historie" i lagene under det ferdige bildet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hadde en idé om hva jeg hadde lyst å male. Men hva jeg hadde i hodet ble ikke helt hundre prosent det som ble resultatet. Men jeg er likevel fornøyd og det henger nå på soverommet. Det er kanskje ikke akkurat anatomisk korrekt, men heldigvis har jeg ikke en lærer som skal gi meg karakter på bildet. Mannen kom hjem å sa det var kjempe tøft, veslejenten spurte meg med store øyne om det var JEG som hadde malt det. Og det er mer enn godt nok for meg♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Maler eller tegner du? 


Hver eneste natt

  • 02.10.2016 kl. 16:25 i Sykdom

Hver eneste natt våkner jeg brått.

Hver eneste natt våkner jeg med et dundrende hjerte.

Hver eneste natt våkner jeg med angst i kroppen.

Hver eneste natt våkner jeg med masse tanker.

Hver eneste natt har jeg dårlig samvittighet.

Hver eneste natt er jeg trøtt og lei.

Hver eneste natt unngår jeg sengen.

Og hver eneste natt håper jeg at jeg slipper å sove.

 

Men det jeg frykter kommer ikke hver eneste natt...


Ikke lenger flau

Jeg har blogget siden 2009, det var ikke så mange som blogget på den tiden så jeg var faktisk på et tidspunkt ganske høyt oppe på blogglisten. Jeg hadde mange sponsorer også fordi det var ikke så mange som blogget så det var lett å få sponsorer. Men når jeg tenker tilbake på hvordan bloggen min så ut og hva jeg blogget om så kan jeg ikke forstå hvordan så mange ville lese bloggen min, haha! Men jeg brukte mye tid på bloggen, blogget hver dag og videoblogget både sminkevideoer og gud vet. Jeg blir bare flau over å tenke tilbake på den bloggen. Jeg skal dele en video med dere, den er 7 år gammel og jeg får helt vondt inni meg, jeg blir så flau! hahah! *Faceporn* Jeg kan forøvrig heller aldri huske at dette var slik jeg fikset håret på en helt vanlig dag, men det er så lenge siden at det kan godt være. Kos dere!

 
På den tiden blogget jeg bare overfladisk, om klær, sminke og hva jeg hadde gjort den dagen. Svært skjeldent om følelser og hvordan jeg hadde det. Og hver gang noen fortalte meg at de hadde vært inne på bloggen min ville jeg bare falle ned i et hull. Hvorfor bruke så mye tid og energi på noe du vil at noen skal lese, men ikke at noen du kjenner skal lese? 

Jeg har like lenge som jeg har blogget hatt en Facebook side til bloggen, men jeg var veldig nøye med hvem jeg inviterte. Hvem jeg tenkte ikke kom til å himle med øynene når jeg delte et innlegg. Hvem som ikke kom til å kalle meg Roseblogger og alle disse tingene. Men nå har jeg invitert alle vennene mine på Facebook og jeg deler innleggene mine på min private profil også. Jeg bryr meg ikke lenger, folk får si det de vil bak ryggen min, de får tenke hva de vil. Men nå er bloggen min mer ekte, den handler ikke om klær og dagens outfit. Det er mye mer MEG, hva jeg gjør på, hva jeg føler og mener. Og jeg deler min historien om min sykdom, ikke for å få noe form for sympati eller noe. Men for å få folk til å forstå at epilepsi er så mye mye mer enn bare "fallesyken" og at man kan leve et noenlunde normalt liv selvom man er syk.


Foto av Martin Huddart

Feks når jeg delte om Trolljegerprøven (Les innlegget HERså var det først og fremst for å skryte, det skal jeg absolutt ikke nekte for. For jeg var umenneskelig stolt over meg selv! Men også for at andre skal føle at det ER mulig!! Hvorfor ikke bare gjøre det man vil? Jeg kunne snudd meg når alarmen ringte og sagt at jeg hadde hatt anfall så jeg måtte skippe hele greien. Men jeg stod i det og jeg fullførte med glans, stolthet og en medalje rikere! Og da jeg delte innlegget i epilepsigruppen jeg er medlem av på Facebook så fikk jeg så mye positiv tilbakemelding at jeg ble helt rørt. Folk sa jeg var et forbilde for alle med epilepsi fordi jeg turde å gjøre noe slik og trosset at kroppen var sliten. Et forbilde?? WOW! Det er sterke ord og jeg ble veldig veldig rørt!♥ For jeg delte det for at andre i gruppen skulle kunne se at de kan hvis de vil, at man må ikke sitte hjemme å se alle gjøre gøye ting med stoppe seg selv fordi man har en merkelapp. EPILEPSI Det et bare et navn på det som feiler deg, ikke DEG som person. Og det er lett å glemme, men viktig å huske!

Og når man får positiv tilbakemelding så tørr man mer og mer å dele. For da får man en tilbakemelding på at det man skriver er bra. At man faktisk skriver om noe som er interessant. Jeg bruker jo bloggen mest som en plass å få ut frustrasjon eller følelser. Jeg har mange innlegg jeg har skrevet men aldri publisert, kanskje det er for sterkt, kanskje jeg ikke tørr, kanskje det bare er fordi jeg trengte å få det ut men ikke ut til verden, eller kanskje de kommer før eller siden. I det siste har jeg fått masse positiv tilbakemelding på bloggen, at fler og fler liker å lese bloggen min. Og jeg blir ikke lenger flau jeg får heller virkelig lyst til å fortsette, jeg får lyst til å blogge hver dag. Men noe inntektskilde kommer det aldri til å bli..

Tusen takk til hver og en av dere som klikker dere innpå bloggen ♥


Søtetpotetsuppe med chili

Her hjemme spiser mannen som en ULV, det skal være store porsjoner og det skal være masse proteiner. Og selvom jeg prøver å gå opp i vekt, så takler jeg ikke å spise kylling/biff hver dag. Og i det siste har det blitt en del junkfood og da er det ekstra godt med REN og hjemmelaget mat. Så jeg driver å googler og tester ut forskjellige oppskrifter som passer for én. Og min favoritt for tiden er søtpotetsuppe med chili♥ Dette er oppskriften jeg bruker til meg, det er 2 porsjoner. Så hvis du skal bruke det til hele familien så må du modifisere oppskriften litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du trenger:

◊ 1/2 hvitløk
◊ 1 sjarlottløk
◊ 1 stor søtpotet eller 2 små
◊ Olje til steking
◊ 1 rød chili (en halv om du ikke vil ha den så sterk)
◊ 2 dl vann
◊ 1 terning grønnsaksbuljong
◊ 1 boks kokosmelk 
◊ Salt og pepper
◊ Vet noen bruker gurkemeie for å få en mer spenstig farge på suppen, men jeg så ikke helt vitsen. Så jeg sløyfer den.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik gjør du:

1. Skrell søtpoteten og kutt opp i biter/terninger. Finhakk løk, hvitløk og chili
2. Varm opp oljen i en gryte. Surr hvitløk og løk i noen minutter, ha deretter chili og søtpotet og surr det hele noen minutter til.
3. Hell oppi kokosmelk, vann og buljongterningen.
4. La det koke opp, skru ned varmen og la det småkoke til søtpotetbitene er møre.
5. Bruk stavmikser og få en jevn og fin konsistens, server!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håper du liker den like godt som meg, kom gjerne med tilbakemelding hvis du tester den ut!


Put your feelings into a drawing

Tidligere tegnet jeg mye, har egentlig helt ifra jeg var veldig liten vært glad i å bare tegne. Ikke store malerier med pent landskap, men bare masse former og fasonger.. Men så ble jeg eldre og andre ting har tatt over min ledige rolige tid. Som sosiale medier (uff..), tv, skole og strikking. Strikking og skole er i det minste produktivt, men det meningsløse fjaset skulle jeg vært foruten. Har mer lyst å bruke tiden min på å lage ting.

Jeg er en veldig kreativ sjel som strikker, hekler, lager armbånd i både sølv og makramé, tegner og nå har jeg lyst til å begynne å male.. Kanskje blir det bare dritt, kanskje blir det bra nok til å henge på veggen. Uansett resultatet, så er det noe med det å kunne putte følelsene sine inn i en penn eller pensel og se resultatet. Kanskje blir det bare rot, men det beskriver vel hvordan følelsene er også.. Så i morgen tenker jeg at jeg skal gå ut å kjøpe meg et stort lerret slik at det blir et større prosjekt og malesaker. Hvis det er noen malere som leser bloggen, hvilken maling anbefaler dere? Akryl eller olje?



Jeg endte opp med å lage meg denne tegningen i kveld. Syns virkelig det ble stilig! Masse krusseduller, former og favorittfarger, kan det bli bedre?? Dette var en påminnelse for meg selv om hvor mye jeg faktisk liker å sitte med musikk på øret og bare tegne. Og mens jeg tegnet så kom en idé til en liten tatovering, kanskje jeg ender opp med å ta det, kanskje ikke. Tiden vil vise! 

Jeg har forresten tegnet alle tatoveringene mine selv! Ikke den siste store, den trengte jeg mer proff hjelp til. Men alle de andre tatoveringen har jeg selv tegnet. Jeg vil ha noe originalt og ikke noe jeg bare finner på google. Jeg har stjelt biter fra tatoveringer jeg har sett, men jeg har likevel brukt penn og papir og tegnet/skrevet selv. Det gjør tatoveringen ENDA mer spesiell syns jeg♥

- Hva syns du om tegningen? Liker du å tegne/male?


WOW!

  • 28.09.2016 kl. 03:12 i YOGA

Jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg skal begynne.. Planen var egentlig å skrive dette innlegget mens følelsene fortsatt var fersk i kroppen, men det var så mye følelser at jeg fant ikke ordene. Så det har bare blitt utsatt og utsatt og nå midt på natten fant jeg ut at det var på tide. Jeg er alltid mest produktiv om natten, why?? Jeg burde jo ha lagt meg for lenge lenge siden..

Men tilbake til kurset, vi fikk dessverre kun vært på 2 av 3 helger og det er jeg litt lei meg for, men ingenting man kan gjøre med det.. Men de to helgene vi fikk delta på var rett og slett helt magisk! Som jeg skrev i det tidligere innlegget mitt så har jeg alltid trodd at Yoga bare var yoga, stilige stillinger, smidige bevegelser, tøy, bøy og styrke. Men det er én ting jeg også har lagt merke til med årene, og det er at mange som har opplevd vonde ting i livet sitt har brukt yoga som en form for medisin. Så jeg burde vel egentlig skjønt at det ikke BARE er yoga! Det handler mye mer om tilstedeværelse og komme seg ut fra hodet, bort fra tankene og mer ned i kroppen.

(Trykk på bildet under for å komme til en helt nydelig film!)

178174870

Men nå fikk jeg oppleve det selv, med kropp og sjel! Hvordan ulike måter å puste på kan påvirke ulikt og hvordan øvelsene påvirker kroppen din. Jeg har ikke grått så mye på lenge og ikke bare på kurset! Jeg kunne ofte ta meg selv i å gråte av helt teite ting, alle mulige reklamer, nyhetsartikler, køkjøring og bare at noen smilte til meg på gaten. Så tingene som skjedde på kurset var ikke ferdig i det jeg gikk ut døren. Hvordan kan man egentlig sette ord på det vi har gått gjennom? Jeg tror ikke det går, tror man må være der for å forstå det skikkelig! Og heldigvis har jeg fått være så heldig å dele det med mannen, og han har samme følelse som meg; at det har vært en magisk opplevelse! ♥

«Ingen er bare det man ser»

Det rare er om man putter ti mennesker i et rom vil det alltid være noen man liker litt mer enn andre, eller noen man kanskje ikke helt forstår og dermed så omgås man mindre med de. Men denne gruppen♥ Jeg får lyst til å gråte bare av tanken på hvor vakre de hver og en er! Det var en helt fantastisk stemning, åpenhet, varme og jeg har lyst til å tilbringe så mye mye mer tid med alle! Og da vi skulle ha eksamen siste dagen, holde en yogatime for alle de andre. Jeg kjente jeg fikk helt vondt i kroppen bare ved tanken, hadde bare lyst å gråte, det var noe jeg ABSOLUTT ikke hadde lyst til i det hele tatt. Men gruppen min motiverte meg, fikk meg på rett spor og da det endelig var vår tur så var det bare godt, all frykten forsvant. Og det hele endte i en deilig mestringsfølelse♥

Da kurset var ferdig på søndag så ble jeg så lei meg, tiden gikk så fort og jeg tenkte «skal vi ikke være her mer??» Men heldigvis får vi møte denne fine gruppen igjen da vi får kursbeviset vårt, så det var ikke et ordentlig goodbye da vi gikk fra hverandre. Før vi gikk så fikk vi en oppgave som gikk ut på å skrive noen ord på et hjerte, som alle skulle få med seg hjem. Og dette ble mitt hjerte. Jeg ble så rørt, blir fremdeles rørt når jeg leser det. Fint å se hva andre mennesker syns om deg. Og dette skal jeg se på når jeg trenger å bli løftet opp på dårlige dager, men også på gode dager når jeg trenger en ekstra boost!

Vil du vite mer kan du like Just Breathe method  og Just breathe movement på facebook hvor du kan følge med på arrangementer osv. Eller besøke hjemmesiden deres og lese litt mer om hva de har å tilby. Anbefaler alle som er nysgjerrig på yoga, til å teste det ut! Jeg ble positivt overrasket over hva det EGENTLIG er og hvordan det påvirker kroppen. Verden trenger virkelig flere som Kine, takk for at du er du♥

JUST BREATHE

  • 23.09.2016 kl. 14:28 i YOGA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har så lenge hatt lyst til å starte med yoga, men det har alltid kommet noe i veien. Enten så har jeg ikke ville gå alene, eller så har det bare ikke gått. Egentlig en helt sinnsykt dårlig unnskyldning siden det finnes en million yogastudioer over alt nå. Men nå har jeg og mannen begynt, ikke bare har vi begynt på yogatimer, vi smelte til å gikk rett på kurs vi! Med fineste Kine, de fleste bergensere kjenner hun nok som hun som holder stoltzenyoga, andre så henne kanskje på tv da hun vant norske helter. Hun er et så fint menneske at det gjør kurset til en drøm!♥  Jeg har alltid visst at yoga er bra for kroppen, styrker kjernemusklene, er avslappende osv. Men det jeg ikke visste er hvor mye pust kan gjøre. Man ser jo stilige positurer på instagram og tenker at det der vil man klare en gang, men yoga er så mye mye mer enn stilige positurer og myke slanke kropper. Uten pusten så er det vel streng tatt ikke yoga. 

Jeg er veldig trøtt. Mye er vel det at jeg ikke sover noe godt. Jeg sover hele natten, men våkner sliten og trøtt og rundt 2-3 timer etter jeg har stått opp så vil jeg legge meg igjen. Det skal svært lite til før jeg blir helt utslitt og det er så irriterende, for jeg har så mye mye mer å gi! Men etter at jeg har begynt å starte dagene mine med å ta solhilsen så har jeg fått en skikkelig energiboost! Og jeg våkner av meg selv 8.30 så og si hver dag, jeg kan ikke huske sist jeg våknet tidlig uten 17 alarmer og vondt i kroppen. Mye bedre å starte dagen med pust og strekking enn å enten ligge lenge eller slenge seg på sofaen med sosiale medier. Og hvem som helst klarer å skvise inn en solhilsen, det tar deg MAX 10 minutter! 

Sist kurshelg hadde jeg anfall begge nettene før kurset og vanligvis hadde jeg hatt veldig vondt for å klare å slappe av. Men jeg gikk på kurset uten å nøle og siden det første vi gjør er morgenrutine, solhilsen og avslapping så kunne jeg egentlig ikke kjenne noe tegn på kroppen at jeg hadde hatt anfall. Samme med trolljegerprøven! For bare noen måneder siden så hadde jeg snudd meg i sengen og sagt «HELL NO!» Så positiv effekt, absolutt!

Og nå som vi hadde det nydelige været så tok jeg matten med meg ut på kaien og gjorde morgenrutinen der. Også lekte jeg litt med øvelser som går på balansen min, ting blir jo automatisk mye gøyere i naturen! I morgen er det ny kursdag og begynnelsen på den siste kurshelgen, det gjør meg trist! For en fine gruppe mennesker i samme rom skal man lete lenge etter! De er så åpen og god og du føler deg trygg, velkommen og inkludert♥ Etter dette kurset skal jeg absolutt fortsette å ta noen timer hos Kine og Kenneth på Just Breathe MovementBor du i Bergen og har lyst å teste ut yoga er dette stedet! 

«Yoga does not just change the way we see things, it transforms the person who sees»


5 favoritter i klesskapet

//Annonselenker 

Det er vel ingenting som gir mer treningslyst enn fancye treningsklær med masse kule mønster og farger? Jeg har mer treningsklær enn jeg trener, men jeg tror alltid at klær i kule farger vil grave frem treningslysten. Og det gjør jo egentlig det! Treningslysten er høyere om man føler seg kul/fin/fresh! Joggebukse og en sliten t-skjorte får ikke dørstokken til å bli spesielt lavere! Så jeg tenkte å tipse dere om mine favoritter for tiden! Du har kanskje sett noen av tingene på facebook eller instagram, var ihvertfall slik jeg kom over de! Facebook er farlig for lommeboken, haha!

Sportsbh'en er en stor favoritt, jeg fikk den til valentines av mannen og jeg kan bruke den til vanlig i stedenfor bh. Den holder ting på plass uten å mose jentene. Og Inov-8 skoene må få skryt! Jeg brukte de på trolljegerprøven og mannen har like og jeg må si at vi var de to som holdt oss mest på beina av gruppen vår. De har et helt sinnssykt godt grep, husker første gangen jeg tok de på så kjentes det ut som jeg hadde på meg fotballsko. Men nå elsker jeg de! De er gore-tex så de holder vannet ute og de holder meg på beina. Er du ute etter gode terrengsko så ville jeg valgt inov-8, salomon feks har mye dårlige grep på glatten.  Og tightsene, hvor nydelig er ikke den galakse tightsen?? Det har blitt min yoga-tights, føler den passer perfekt til det!♥



1.Tights HER// 2.Tights HER// 3. Sko HER// 4. Sportsbh HER// 5. Genser HER


Offisielt en trolljeger!!



Jeg liker å utfordre meg selv, men jeg liker ikke å trene. Eller jeg liker det litt også faller jeg rimelig kjapt ut av det hele. Det meste kardio jeg har trent i hele mitt liv er vel at jeg løp 4-5 ganger før Color me rad i fjor. Så jeg er helt motsatt av mannen som elsker å løpe i skog og mark og presse seg til det ytterste med halvmaraton og triatlon. Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle ta en utfordring! Jeg så et arrangement på Facebook om "Norges råeste terrenghinderløp" og valgte å melde meg på. Jeg har ikke kondis og jeg er ikke spesielt sterk, men siden vi var et lag på 4, så tenkte jeg at vi kom nok til å komme i mål på en eller annen måte. Om det så skulle være gråtende og krypende på alle 4!

Jeg startet dagen i går med å ha ikke bare ett, men to anfall på natten. Og det sies at det å ha et epilepsianfall er det samme som å løpe et maraton, så jeg var helt skutt før dagen i det hele tatt hadde startet! Men jeg vil ikke la epilepsien vinne, det har jeg gjort i mange nok år! Som om ikke det var nok, så måtte vi gå opp til fløyen, for hele verden stod i kø for å ta banen. Noe som ihvertfall fikk meg til å leve opp til lagnavnet vårt "SLITEN FØR START"









Jeg har aldri visst at våt myr kunne være så tung å løpe i! Som regel vil man jo holde seg unna alt som kan gjøre deg våt på beina når man er på tur i skogen, men i går spilte det ingen rolle. Og visste ihvertfall ikke hvor gøy det faktisk er å krype i skitten, våt, ekkelt gjørme! Løpet bestod av 8,3km med kryping i gjørme, svømming i kaldt vann, klatring over og under hinder, løping i skogen, bæring av tunge sekker med grus(?) og det var ikke få ganger beina ble slukt av gjørme, flaks skoene var knytt godt! Det jeg fryktet aller mest med hele løpet var at jeg ikke skulle klare et hinder og måtte utføre 30 burpees som straff, for det hadde nok tatt knekken på meg! Men vi klarte alle hinderne sammen♥ Selvom det var én bakke som nesten fikk meg til å gråte når melkesyren tok over hele kroppen, men jeg kom meg opp til topps med mange motiverende ord fra gjengen min!







Og nå vet jeg hvorfor mannen alltid vil at jeg skal heie på han når han deltar i løp. For i det jeg hørte navnet mitt ble det plutselig gøy igjen og jeg hentet fram masse energi! Det var helt fantastisk!!♥ Så tusen takk for det Jeanette og Emilie! Endelig var det noen andre som fikk jobb som heiagjeng og fotograf.

#dontletepilepsystopyou #epilepsi #epilepsiogfysiskaktivitet #trolljeger #trolljegerprøven2016 #trolljegerprøvenbergen2016 #hinderløp #terrengløp #naturhinder #ocr #slitenførstart #8k #fløyen #bergen #mestringsfølelse 


With struggle comes strength

Jeg har i mange år likt setningen «With struggle comes strength», fordi motstand gjør deg virkelig sterkere! Og alle problemer er like viktig, fordi alle mennesker er forskjellig og alle mennesker reagerer forskjellig. Spiseforstyrrelse kan være like forferdelig for noen som det å miste jobben er for noen andre. Jeg har snakket med folk om mine problemer og de sier at de hadde aldri klart å være en dag i mine sko. Og jeg føler nøyaktig det samme om deres liv og hva de har opplevd. Og jeg likte den setningen så godt at jeg valgte å tatovere den på låret mitt og jeg ser på den hver eneste dag i speilet og jeg elsker den! Jeg ser på den med stolthet, ikke bare fordi den er nydelig, men fordi den minner meg på hvor sterk jeg har vært de siste årene. Fordi alt jeg har opplevd får meg til å føle at jeg er sterk nok til å tåle alt livet vil kaste i trynet mitt. For jeg har fått et par slag i trynet, men jeg har tørket tårer og kommet meg videre! Jeg har nok en del tårer igjen å tørke, men jeg har kommet langt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jo mer man opplever i livet jo større "skall" får man utenpå kroppen og det skal mer og mer til før man knekker. En dame tegnet en gang til meg at livet var som et fjell og mye motstand gjorde veien opp svingete, så hver gang man opplevde motstand så gikk man bare tilbake en sving. Men hvis hele livet har gått på skinner så var streken rett opp og opplevde man først motstand så hadde man ikke noe sving å falle ned på, så man datt hele veien ned. Og veien oppigjen til toppen blir mye tøffere! Og det er jo mye sannhet i det, jeg likte virkelig den tegningen på livet. Jeg får meg noen perioder hvor jeg er nede, men det tar meg mye kortere tid å hente meg inn igjen enn hva jeg gjorde før. Jeg har mange hjelpemidler å bruke og jeg kan tenke tilbake på den gangen det var mye verre og da klarte jeg jo meg, så da må jeg jo klare meg denne gangen også! 

«The same boiling water that softens the potato hardens the egg.

It's about what you're made of, not the circumstances.»


Be brave enough to stand on your own

I helgen knakk jeg koden med å tørre å stå på hodet uten noe form for støtte. Jeg hadde ikke noe jeg kunne falle bakover på, enten en trygg hånd eller en vegg. Og da måtte jeg jo teste det ut på kaien, hvem vil ikke stå på hodet i dette nydelige været når man først har knekt koden?? Tro det eller ei, men det er faktisk veldig veldig avslappende å være opp ned og kun fokusere på det å klare å holde seg oppe og ingenting annet!

Og i dag da jeg lå ut dette bildet på instagram så tenke jeg på en ting. Dette er neste som livet mitt de siste årene. Før turde jeg ingenting uten en trygghet, en trygg hånd eller en trygg vegg, i denne situasjonen husets fire vegger. Jeg måtte alltid ha noe trygghet hvis jeg kanskje muligens skulle falle. Men alt jeg egentlig trengte å gjøre var å prøve, så fant jeg ut at jeg klarte å holde meg oppe selv. Uten en hånd, uten en vegg ♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Challenge accepted!

Er det noe jeg har lært om meg selv de to siste årene er det at jeg virkelig liker å utfordre meg selv! Jeg har en samboer som jobber innenfor idrett og jeg får titt og ofte lov å være med på mange av tingene de driver med. Jeg er fast inventar på klatringen hver torsdag. Jeg har vært med å rafte på Voss. Jeg har vært med å teste ut tufteparken med selveste Lasse Tufte. Og på torsdag fikk jeg være med på høyt og lavt parken. Jeg vet mine begrensninger så jeg begir meg aldri ut på noe jeg ikke klarer, jeg melder meg feks ikke på et maraton når jeg vet jeg ikke klarer å løpe mer enn 5 km uten å ville gi opp hver eneste meter. Min mann derimot, er motsatt. Han er litt som Pippi «det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert!» Skulle gjerne hatt den innstillingen og hans løpeglede!

Må bare dele dette fantastiske kodak momentet av meg på raftingen. Jeg kom plutselig på at det var isvann jeg hoppet uti, haha!

Jeg har merket det mer og mer i klatreveggen og jeg merket det da vi var i klatreparken på torsdag. Jeg gir meg ikke! Mannen har ofte kalt meg en quitter fordi jeg ikke vil trene på treningsstudio eller jeg sniker meg unna øvelser de få gangene vi er på studio sammen. Men jeg er da for faen ikke noe jævla quitter! Jeg liker bare ikke den type trening! Men jeg holder meg fast med nebb og klør i klatreveggen og klatrer så langt jeg klarer, eller så lagt armene mine kan bære meg. Og da vi var på den vanskeligste banen i klatreparken og jeg måtte gå over noen trestokker. Hele kroppen min skrek at jeg bare måtte gå tilbake og få hjelp til å komme ned. Men jeg trosset frykten, smerten og det faktum at armene var helt utkjørt! Men jeg fortsatte, jeg klarte det, og når jeg kom over på andre siden og fikk en high five som var magisk!♥ 

Jeg er ikke spesielt sterk av meg, noe som selvfølgelig kommer av at jeg ikke liker å trene. Eller jeg liker å trene, men jeg liker ikke treningsstudio. Får helt krupp av å tenke tanken på å gå å trene vekter som jeg ikke kan noe som helst om også skal det liksom stå noen der som kanskje muligens kan se stygt på meg. Jeg må virkelig skjerpe meg der!! Hvis jeg tar tak i problemet så har jeg muligheten til å bli sterkere og da kan jeg utfordre meg selv enda mer. Men det ligger en sperre der jeg bare må klare å bryte! Har skrevet mer om akkurat det temaet der her, hvis du ikke har lest det før. Men jeg har begynt på yoga da, det er ikke vektløfting, men det er utenfor komfortsonen og muligheten for at noen ser dumt på meg er til stede. Så jeg er på vei ut av komfortsonen, jeg må bare klare å komme meg enda mer ut!

Neste utfordring er at vi tenker å  melde oss på trolljegerprøven som er 17.september her i Bergen, DET blir tungt! Men hvor fett er ikke det å sitte igjen med sin første medalje?? Og mannen skal delta i sitt første sprint-triatlon i morgen. Han er GAL! Jeg blir sjåfør, heiagjeng og fotograf♥

- Er du flink å utfordre deg selv?


Ebay finds - strikking

  • 01.09.2016 kl. 17:01 i Ebay

Jeg E-L-S-K-E-R ebay! Hvordan kan man ikke? Man finner millioner av ting som man egentlig ikke trenger og det koster ingenting! Jeg forstår at hvis man kjøper ting her hjemme så koster det såpass mye fordi det har gått igjennom så mange forskjellige mennesker, at hvis alle skal tjene noe på det så blir prisen så høy som den blir. Men når man finner helt nydelige ting til 8kr så kan man jo ikke la vær? Jeg kjøper alt mulig på ebay, alt fra treningsutstyr til sminkekoster og nå i det siste har jeg kjøpt masse til min hobby; strikking. Og disse 9 tingene er mine favoritter for tiden. Noen ganger kan jeg ikke se for meg hvordan jeg har klart meg uten?! (Linker til alle tingene ligger under bildet)

1-4. Knapper, kan man få nok? Jeg har satt min elsk på treknapper, det gir liksom det siste ekstra på det ferdige plagget. Og hvor søte er ikke de som det står «handmade with love» på? 

5. Min bestemor hadde en saks som hun brukte til å klippe tråder som jeg ALDRI fikk lov til å bruke da jeg var liten, husker jeg syns den var så nydelig! Men det var bittert at jeg ikke fikk lov til å bruke den, haha! Så da jeg kom over et IG bilde av en slik saks så måtte jeg rett og slett sjekke ebay om de hadde en slik og jaggu hadde de ikke det. Nostalgien kom over meg da den kom i hus knapt en uke etter bestilling♥

6. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet med penn og papir og tegnet en strek for hver omgang jeg har strikket. Også har jeg blitt usikker på om jeg var på runde 5 eller 6 også har det blitt trøbbel i strikketøyet. Så da er jo denne helt genial! du har den på fingeren og når en omgang/pinne er strikket så trykker du på knappen. Jeg har ikke hatt noe problemer med tellingen etter jeg fikk denne.

7,9. Bestemor har lært meg å bruke en annen farge garn som markering i strikketøyet og jeg har fortsatt med dette fordi det er enkelt, billig og man har liksom alltid en garnstump liggende en plass. Men det har ikke vært få ganger hvor jeg har dradd i feil tråd og plutselig så satt jeg med denne garnstumpen i hånden og har ikke peiling på hvilken runde jeg er på eller hvor mange masker jeg har strikket. Så da er maskemarkører helt genialt! Samme med merkemarkører. Jeg har også kjøpt en annen pakke av disse, men de knakk bare jeg så på de. Men disse kan man røske og dra i og ingenting skjer!

8. Jeg kaller det for pinnehatter, haha! Jeg vet ikke hva det heter egentlig. Men det holder maskene på plass hvis du har med deg strikketøyet i vesken el. Og pinnene stikker ikke hull på ting hvis du har en slik gummi "hatt" på. Disse får du i to forskjellige størrelser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

1-2. Treknapper Store og små // 3-4. Stjerneknapper og Hjerteknapper // 5. Storkesaks // 6. Strikketeller 
// 7. Maskemarkører // 8. "Pinnehatt" // 9. Merkemarkører.


Et lykkelig forhold?

Føler kanskje mange kommer til å himle med øynene når de leser dette. Og kanskje det betyr to ting, jeg traff en nerve, eller du syns det bare er tull. Men jeg har en teori, og den går slik:

Hvis man konstant sier at man er lykkelig i et forhold, hvis man hele tiden må skrive på kjæresten sin vegg, man hele tiden må skrive dype quotes om hvor forelsket man er, dele romantiske bilder av dere og tagge hverandre i sine egne bilder. Så tror jeg ikke man er  lykkelig som man sier! Jeg forteller mannen min hver eneste dag at jeg elsker han. Enten vi sitter ved siden av hverandre eller det er på telefonen. Jeg forteller han hvor mye han betyr for meg og hvor takknemlig jeg er for å ha han i hjertet mitt, men noe offentlig kliss det får han svært sjeldent lenger. Da skal han ha gjort seg fortjent til det, enten bursdag, årsdag og under tvil valentines day. Joda jeg har vært i den forelskelsesboblen, men jeg holder meg for god til å "plage" andre med vår kjærlighet lenger. Jeg elsker han like mye selvom jeg ikke forteller han det HVER dag på fb, instagram eller andre sosiale medier. Jeg syns det blir patetisk om man skriver på hver eneste status og hvert eneste bilde til kjæresten sin. Og jeg tror ikke par som er slik er så forbanna lykkelig som de vil at det skal se ut som. Hvis man er lykkelig i forholdet, hvorfor må man hele tiden dele, hele tiden stappe det opp i trynet på folk?? Hvis dere to vet det så skal det være MER enn godt nok♥ Og selvfølgelig føler man for å skryte litt av kjæresten sin så får man lov til det!! Men i dette tilfellet; less is more!

Hvis man holder forholdet for seg selv så varer det nok lenger enn hvis alle vet alt om dere. Man vet at dere elsker hverandre, det er derfor dere er sammen! Jeg elsker min mann og jeg minner han på det, kanskje litt for ofte. Men heller med et stort kyss enn et bilde på sosiale medier. Jeg er mye lykkeligere når vi kan få ha kjærligheten for oss selv. Jeg glimter til innimellom. Men det er ikke ofte jeg slenger ut noe klissklass offentlig lenger. Da legger jeg heller igjen en lapp til han som han leser når han står opp. Eller sender han en hyggelig melding i løpet av dagen. Jeg tror man er mye mer sikker i et forhold man ikke må dele med hele verden. Jeg delte mer bilder og klissete statuser i begynnelsen av forholdet vårt, når jeg var usikker. Også fant jeg et annet par som delte kliss hele tiden og det ble for mye for meg, så da kuttet jeg ned på mitt eget kliss, haha!


Tøff i pysjamas

Vi har meldt oss på et yogakurs, meg og mannen. Hun som har spaghettiarmer og han som er stiv som en stokk! haha, dette blir et bra syn for folk! Så i dag har jeg sittet å tegnet de forskjellige øvelsene og begynte lett å prøve noen av de. For å si det sånn, det er jævlig mye lettere å tegne de enn å gjøre de. Gleder meg virkelig til dette kurset! Yoga er godt for kropp og sjel♥


Kjærlighet i hver maske

Når man har strikket et plagg så har man lagt igjen masse timer, mye tålmodighet og ikke minst kjærlighet. Man slenger ikke bare sammen noe hvis man skal levere det videre, man vil alltid at det skal se best mulig ut. Og når man har festet siste tråden og plagget er 100% perfekt, hvorfor ikke sy på en nydelig merkelapp? 

Jeg har designet mine egne merkelapper på Nominette.no Jeg har valgt å skrive «knitted with love» fordi jeg syns det er kjærlighet i hver maske♥ Men man kan velge hva som helst, kun fantasien setter grenser. De har merkelapper med logo, merkelapper du syr på og merkelapper som du stryker på. Du kan velge mellom utallige forskjellige fargekombinasjoner, størrelser, symboler og teksttyper. Jeg har allerede en idé om hva som skal stå på de neste merkelappene mine og de skal være i sølv ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg har fått gleden av å gi dere 25% av på dine egne merkelapper hvis du bruker rabattkoden: CBL916


Sommerferien er over for denne gang

I morgen begynner virkeligheten igjen! 

Jeg har vel egentlig hatt sommerferie siden mai. Dårlige rutiner, seint i seng og seint oppe og alt det der som hører med når man ikke har noe å gjøre på. Nå som jeg er frisk nok til å drive med ting, være aktiv, være med andre mennesker uten å ville gråte. Så er det rart å tenke på at min hverdag før bestod av å ligge i sengen, se på serier, være ute med venner, drikke meg dritings, ligge hjemme i sengen og sånn gikk det, en evig runddans. Drakk for å ikke kjenne, men så kjente jeg det enda mer dagen etterpå. Var ute hele dagen for å glemme følelsene som kom som et slag da jeg var alene. Jeg rømte daglig fra meg selv og mine egne følelser. Og det er veldig godt å vite at det er så langt unna hvordan jeg har det nå! Joda jeg ligger fortsatt på sofaen å ser på serier (spesielt nå i den drittsommeren vi har hatt), men jeg sier ikke nei til å være aktiv. Jeg er ikke ute for å glemme, jeg er ute fordi jeg vil komme meg ut av huset, jeg vil bevege på kroppen. Forskjellen på livet mitt er så stor! Og eneste forskjellen på hvordan livet mitt er nå og hvordan det var før er vel egentlig bare tankene. For jeg har like ofte anfall nå som før, om ikke oftere. Men jeg har forstått at dette er meg, jeg og denne sykdommen kommer som en pakke og det får både jeg og alle rundt meg rett og slett bare godta ♥

Nå må jeg trå varsomt her for å ikke tråkke noen på tærne.. Jeg kjenner mange som går ufrivillig på nav, de kan ikke jobbe fordi de er syke eller kroppen makter ikke så mye som de vil. Men jeg syns virkelig synd i de personene som går på nav og syns det er helt greit. Det er helt greit å kun motta 10.000kr i måneden og eneste som forventes av deg er å sende noen meldekort i måneden. At de syns at det livet er livet de har lyst å leve, det gjør meg faktisk trist. Det sekundet jeg ble frisk nok til å kunne mestre noe på egenhånd så ville jeg gjøre på noe. Og valget mitt ble å fullføre utdanning. Det er deilig med fri, men det er enda deiligere å kunne bidra i samfunnet.. Men er man syk så er man syk enten det er fysisk eller psykisk og da må man bare ta tiden til hjelp.

Men i morgen begynner jeg på skolen igjen, Norsk, det tyngste og største faget. Kjenner jeg gruer meg til diktanalyser og alle disse tingene. Men jeg går inn med friskt mot og nye kule skolesaker ;) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kan ikke skryte nok over genseren min! Hjemmestrikket og helt perfekt!♥ Vil du ha like fin genser? Kjøp mønster her da vel!


Hvem er du?

Så og si hver gang jeg legger ut et innlegg har jeg i gjennomsnitt mellom 50-100 lesere, men langt ifra alle legger igjen kommentarer. Og mange titter innom selvom jeg ikke legger ut innlegg. Så jeg er nysgjerrig på hvem dere er! Kanskje du er familie, venner eller en som har en kul blogg selv som er verdt å lese. Så.. Hvem er du som leser bloggen min akkurat nå, er du bare innom eller er du fast følger?

Har du lyst å få med deg hver gang jeg legger ut et innlegg så kan du like facebook siden min her eller følge meg på bloglovin her.


Motstand gjør deg.... til en bedre strikker?

Siden jeg begynner på skolen på tirsdag og det blir hektisk i november/desember med eksamenlesing så har jeg valgt å begynne på julegavene nå. Var visst plutselig mange som ville ha strikkeklær til jul i år og det er jo kjempe koselig! Kjærlighet og omtanke i hver eneste maske ♥ Og stress før jul er det verste jeg vet! I forfjor satt jeg faktisk mens vi åpnet pakker å strikket siste biten av en mariuslue til en som satt med oss. Reaksjonen hans var episk, han hadde ikke peiling at den var til han!

Og jeg er V-E-L-D-I-G glad jeg begynte så tidlig hvis jeg skal møte på motstand på hvert plagg! Jeg begynte på en klompelompe jakke og skulle egentlig se håndballkampen mellom Norge-Russland, men jeg var helt utslitt av strikkingen at jeg måtte legge meg før første omgang var over. Jeg rekket opp og rekket opp og rekket opp. Strikket og gjorde feil og det var helt krise! Har holdt på i to dager før jeg til slutt knakk koden klokken 00.00 i natt! Jeg skal ha for å være tålmodig ihvertfall om ikke noe annet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Ting du kanskje ikke visste om meg

♥ Jeg bruker så og si aldri sminke. Eller jeg sminker meg om jeg skal noe fancy eller rett og slett føler for å sminke meg. Men jeg syns det er et skikkelig ork å ta på meg sminke og et enda større ork å ta den av når man er trøtt og egentlig bare vil sove.. Forstår meg ikke på de som står i timesvis på badet for å ta på highlighter, contouring, bronzer og gud vet hva. (begynte faktisk å telle nå og jeg har sminket meg 6 ganger på 6 mnd, det sier vel litt om hvor skjeldent jeg sminker meg..) Og jeg som måtte sminke meg pga stygg hud, things change! ;)

♥ Jeg har 6 tatoveringer. En i nakken, en på innsiden av armen, en på håndleddet, en på kragebeinet, en på siden av korsryggen og en på låret som jeg elsker mest. Har skrevet hvilken betydning den har for meg her. Jeg tenker å skrive et innlegg om hva alle de andre tatoveringene betyr også, hvis det er av interesse?



♥ Jeg liker veldig godt å holde på med interiør, hvis ikke pengene mine går på strikketøy så går det på nytt dilldall til hjemmet. Elsker den følelsen jeg får når jeg får ting til å passe akkurat slik jeg vil ha det her hjemme! Jeg vet enda ikke hva jeg vil studere etter jeg er ferdig med studiekompetansen min, men noe drar meg veldig mot å bli interiørkonsulent. 

♥ Jeg elsker tanken på å trene, tanken på å bli sterk, tanken på å klare å løpe et halvmaraton eller noe slikt. Men det er så langt utenfor min komfortsone at jeg alltid holder tilbake. Og det er veldig teit, med tanke på at jeg har en samboer som både jobber med idrett og trener så og si hver dag. Har faktisk skrevet et innlegg om akkurat det her.

♥ Jeg er veldig glad i å være på sjøen. Det kommer sikkert av at jeg har vært så mye på hytten og dratt garn at jeg har blitt "opplært" til å like sjøsprut og fiskelukt. Jeg var ikke gamle jenten da jeg sløyet min første fisk. Eneste jeg syns er ekkelt er å ta fisken av kroken for jeg er redd for å få kroken i fingeren, jeg har en historie som hjemsøker meg.. haha! 



♥ Jeg er veldig hjemmekjær, jeg liker å være hjemme, aleine. Tror det kanskje har noe med å gjøre at jeg i så mange år ikke har vært i stand til å være på egenhånd at jeg nå liker å være for meg selv. Jeg blir jo kjempe glad når mannen kommer hjem fra jobb og jeg har savnet han (hvor klisjé det høres ut) men jeg trives faktisk veldig godt i mitt eget selskap! Før måtte jeg være ute fra morgen til kveld, konstant være rundt mennesker hvis ikke kjedet jeg meg ihjel. Og så ble jeg syk og måtte være rundt mennesker 24/7 for å ikke få sammenbrudd. Men nå er det godt å bare være hjemme å dille og dalle med mitt. 

- Er du en nær venn så burde du vite alle disse tingene, men visste du noe av dette fra før?


Life is so much better with a tan

//Sponset behandling

Jeg som de fleste andre føler seg vel mest fresh når man er brun. Vi vet alle hva solen kan gjøre med huden, hvis man ikke er forsiktig. Jeg har ikke akkurat vært den som har vært snillest med huden oppigjennom årene. Jeg har brukt både mat- og babyolje på vinterblek hud, jeg har solt meg uten solkrem for å bli fortere brun og tatt overdrevet mye solarium. Men nå som jeg er blitt voksen og forstår faren ved å ikke beskytte seg mot solen så har jeg faktisk blitt brunere. Jeg bruker veldig høy faktor noe som gjør at fargen varer MYYE lenger, jeg bruker selvbruning og på mandag var jeg så heldig at jeg fikk prøve spraytan på spraytanhuset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det som også har blitt veldig viktig for meg med årene er at ting som skal på min kropp ikke har vært testet på dyr og ikke inneholder masse kjemisk dritt. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant ut at Spraytanhuset ikke bare ikke tester på dyr, men de bruker økologisk spraytan. Økologisk spraytan inneholder ingredienser fra økologisk landbruk som er framstilt uten kjemiske/syntetiske plantevernmidler, uten kunstige aroma- og fargestoffer og med strenge restriksjoner for bruk av konserveringsmidler. Dette reduserer sjansen for hudirritasjon, samt at man unngår eksponering for hormonforstyrrende stoffer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kom til timen min og ble møtt av en helt fantastisk dame. Når man skal stå i bare trusen ganske lenge (tar egentlig bare 20 minutter..) foran en fremmed så syns jeg at det er viktig at hun gjør deg avslappet og trygg. Og jeg kan ikke si noe annet enn at det var en veldig hyggelig opplevelse. Både lokalet, personalet og resultatet av spraytanen var rett og slett helt perfekt. Jeg var i Bergen, men de har også lokaler i på Majorstuen i Oslo. Og jeg fikk vite noe utrolig kult, nemlig at 5% av alt overskudd går i 2016 til Norges kreftforening♥ Da kan man skjemme seg selv bort med GOD samvittighet! Tusen takk for fantastisk service, det blir nok ikke siste gang dere ser meg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og som plaster på såret for elendig sommer her i Bergen får du 10% rabatt på din behandling om du oppgir koden "August spraytan" i kassen. Du kan selv bestille time HER

#vanit #spraytanhuset #spraytan #bergen


Knit fast - die warm

Dere som kjenner meg, eller følger meg på instagram vet at jeg har strikkedilla. Jeg har kunne strikke så lenge jeg kan huske egentlig. Strikket min første, men ikke så veldig symmetriske genser da jeg var ganske liten. Jeg blir veldig avslappet av å sitte med strikketøyet og vitenskapen sier faktisk at det er like avslappende som yoga! Bortsett fra når man gjør feil og må rekke opp halve arbeidet, da skal jeg love deg at det ikke er mye avslappende!! haha. Verste som har hendt var vel da jeg hadde festet alle trådene på mariusgenseren min også gikk den ikke over hodet. Jeg ville bare gråte.... Men det ordnet seg heldigvis til slutt ;)

Jeg deler titt og ofte strikkeprosjektene mine på instagram, men har aldri delt noe her på bloggen. Og tenkte at det var på tide at jeg begynner å dele, for det er en såpass stor del av hverdagen min til tider at det burde jo få sin plass på bloggen. Jeg har akkurat blitt ferdig med en helt nydelig genser, morskosegenser heter den og det er søte Pia som har laget oppskriften. Jeg møtte ikke på et eneste problem underveis og den passet meg helt perfekt! Og nå sitter jeg å vurderer om jeg skal kjøpe garn til enda en genser eller kanskje morskosejakke

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Strikker du?

Følg meg på instagram da vel! → @Fantejente


Ved å hjelpe andre hjelper du deg selv.

Jeg smilte da jeg kjente varmen fra solen i ansiktet mitt når jeg spaserte gjennom byparken i dag. Og jeg så deg og du så opp på solen og så ut som du likte varmen du også. Kan tenke meg at du har vært lei av alle de kalde og våte dagene som har vært i sommer. Jeg kom fra noe så overfladisk som en spraytan behandling og du stod der å solgte bladene dine. Jeg leitet frem noen penger fra vesken min og ga de til deg. Det lyset du fikk i øynene dine da jeg sa jeg ikke ville kjøpe bladet ditt, men bare ville gi deg noen penger var en så god følelse at hele kroppen min ble varm. ♥ Jeg tok deg i den tynne hånden din og ønsket deg en fin dag videre i solen og du smilte tilbake til meg og sa tusen takk. Jeg gikk derifra med en deilig følelse, følelsen av å glede et annet menneske. Og det er rett og slett den beste følelsen! Men så kom hun gående forbi.. Hun ga meg et blikk som sa nøyaktig disse ordene

«Hvorfor gidder du..?? Du vet jo hva pengene går til!».

Og ja, gir man penger til en narkoman så er sjansen til stede for at han går å kjøper seg narkotika. Men kan være han kjøper mat, klær, en bursdagsgave eller toalettpapir for alt du vet! Og om planen var å kjøpe narkotika da han var ferdig på jobb så hadde han nok gjort det med eller uten min hjelp. 



Så hvorfor ga du meg det blikket egentlig? Hvorfor ser du ned på meg fordi jeg vil hjelpe et annet menneske? En person som trengte de pengene mer enn meg. Jeg ble trist et lite millisekund fordi jeg fikk kjenne på de blikkene han sikkert får hele tiden, hver dag. Det dømmende blikket som bare borrer seg ned i beinmargen.. Men mitt blikk var ikke dømmende og heldigvis klarte du ikke å ta fra meg den følelsen jeg hadde i hjertet mitt på en nydelig solfylt dag i Bergen♥♥ 


Giveaway - Personligalmanakk

//samarbeid


Nå som skolestart er rett rundt hjørnet så er det så gøy å kunne kicke i gang en giveaway med en av mine favoritt nettbutikker! 

Jeg sverger til Personligalmanakk og har gjort det i mange år! Det er gøy å ha en almanakk som ingen andre har. Kanskje med bilder av familien din på forsiden, eller slik som min, med en motiverende quote. Du kan bestemme utseendet helt selv. Hvilke farger du vil ha, om du vil ha linjer eller kanskje suduko på de siste sidene bak i boken.

Jeg har tidligere hatt den mellomstore almanakken, men nå har jeg den minste. Den tar jo absolutt ingen plass i vesken, men likevel er det masse plass å skrive det man trenger inni. Helt perfekt spør du meg! Personligalmanakk har nå også kommet på instagram (@personligalmanakk), facebook og snapchat (pers_almanakk)!

Og nå har DU muligheten til å vinne din egen fine almanakk til skolestart! Alt du trenger å gjøre er å følge meg (Fantejente)på instagram. Tagge to venner du syns trenger en ny almanakk til skolestart. Og reposte bildet med #frklampesgiveaway og #personligalmanakk

Lykke til!


If it scares you it might be a good thing.

Når jeg skriver disse ordene så blir jeg nesten litt flau og emosjonell.. For det er noe som egentlig burde være en selvfølge i en alder av 26. Jeg tenker ofte på det når jeg ser på filmer eller hører venner som sier de er aleine hjemme en uke/helg/natt. Så er det noe inni meg som tenker at det vil jeg også kunne være! Være aleine med meg selv, spise det jeg vil, se på det jeg vil og gjøre akkurat det jeg vil uten at noen andre er der.. Og i helgen så gjorde jeg akkurat det! 

Hvis det er første gangen du er inne på bloggen min så har det seg slik at jeg fikk epilepsi over natten som 21 åring. Og siden det så knakk jeg helt sammen, jeg klarte ikke være aleine, ikke ett eneste sekund. Jeg var akkurat som en baby, skulle mamma på jobb så måtte noen være barnevakt for meg. Enten det var mine venner, min bestemor, min eks etc. Og jeg sov aldri i egen seng, jeg måtte ha noen ved siden av meg. Jeg bar på så mye angst at hvis jeg ikke hadde angst ett lite sekund så lurte jeg på hva som var galt.. Jeg klarte ikke gå ute, klarte ikke gå på butikken og hvis jeg klarte å gå til postkassen så var jeg umenneskelig stolt! 

Og nå sakte men sikkert i løpet av 5år så har jeg blitt mer og mer selvstendig. Jeg klarte sakte men sikkert å være aleine hjemme lenger og lenger. Jeg klarte å gå ut aleine. Jeg klarte å ta bussen. Jeg klarte å gjøre ting uten en hånd å holde i. Jeg har klart å gjøre ting uten å være babyen. Eneste gangen jeg har vært baby har vært de få gangene mannen har reist bort. Da har jeg måtte avtale med mamma at jeg må være der. Dette er etter at jeg har fått et sammenbrudd og grått, blitt sint, frustrert og redd. Men mannen må jo få lov til å dra bort, men drar han bort så drar tryggheten min bort. 



På torsdag fikk jeg vite at mannen skulle reise bort DAGEN ETTER, altså om under 12 timer. Jeg fikk helt hetta! Hva om noen ikke var hjemme? Hva om mamma hadde reist bort? Jeg var ikke forberedt mentalt på dette i det hele tatt. Og ble fly forbanna! Ikke fordi han skulle reise bort, men fordi jeg fikk så kort tid på meg. Så kort tid på å forberede meg mentalt. Jeg sendte en melding til mamma og hun skulle jobbe, men var hjemme. Og av en eller annen grunn så bestemte jeg meg for at jeg skulle bli hjemme. Jeg skulle prøve å sove hjemme, selvom hun hadde sagt at det var plass hos henne. Men da visste jeg det,at hvis det blir totalt krise og angsten blir høy så kan jeg bare kjøre hjem til mamma. 

Men jeg gjorde det! Jeg sov aleine hele helgen! Jeg gjorde hva jeg ville, jeg gikk i hva jeg ville og jeg spiste hva jeg ville. Og jeg er drit stolt!! ♥


Siste dagen på hytten

I morgen bærer det hjem fra hytten og tilbake til "hverdagen". Jeg har sommerferie så for meg betyr det vel egentlig bare at jeg sover i en annen seng, haha! Selvom vi ikke har gjort så mye så har det vært deilig å komme seg bort fra klesvask og annet hverdagsmas.

I går tenkte vi at vi skulle fiske middag, vi tok på oss regntøy og jeg hentet frem en gammal sydvest som hang i gangen her. Jeg har aldri vært mer takknemlig for et hodeplagg! Himmelen åpnet seg og jeg var KLISS våt gjennom jakken etter 5 minutter. Så jeg måtte ta på meg en jakke som lå i båten uten hette og da var det fint med sydvest. Jeg skal kjøpe meg en med en gang jeg kommer hjem, syns den er litt søt og jeg da..

Vi måtte egentlig reise hjem i dag fordi jeg var tom for medisin. Men jeg ringte til noen apotek i nærheten og vet dere hva?? Her på landet kommer medisinen med bussen og du henter den ut på matbutikken! Hvorfor har vi ikke slik service i byene?? Alt er så koseligere her på landet!


Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016


+ Legg meg til som venn

NAVN: Leah Renée
ALDER: 26år
KOMMER FRA: Bergen

KONTAKT/SPONSING: bloggleah@gmail.com

Follow

Les mer:


Instagram

Blogger Tips and TricksLatest Tips And TricksBlogger Tricks Norske blogger
hits